Sexarbeidere som pendler mellom destinasjonsland for arbeid og hjemland i EU og Norden har fått liten oppmerksomhet, selv om det utgjør en stor andel av prostitusjonsmarkedet i de ulike landene inkludert Norge.

De sexarbeidende pendlerne illustrerer at den økonomiske gråsonen som sexindustrien beskrives som, følger markedstrender der fri bevegelighet av varer, tjenester og arbeidskraft er de idealene som rår.

Men mens fri flyt av varer og tjenester er et oppskattet gode sikret gjennom EØS-avtalen, er de pendlende sexarbeiderne ikke det. Og det er ikke bare fordi det er delvis kriminalisert, for forbudet mot sexkjøp er i seg selv et middel for å hindre fri flyt av disse tjenestene. Men like fullt er mobiliteten i EUs indre marked og mellom EU- og EØS-landene, stor.

Eskort er blant de mange reisende i sexsalg. Akkurat nå oppholder hun seg i Oslo der hun har deltatt på debatt på Pride House om det å være transperson og sexarbeider. Hun jobber sjeldent i Oslo men reiser mye rundt til de andre byene i Norge. 

Eskort er fra Finland, har tilbragt mange år i Sverige, har sommerhus i et baltisk land, bor i Spania og har hele Norden som sitt arbeidsmarked.

 – Jeg har jobbet i de siste 20 årene som sexarbeider, forteller Eskort.

Transperson og sexarbeider

Hun startet egentlig ti år før da hun utvandret fra Finland til Sverige på 1980-tallet. Fordi hun var i en kjønnsskifteprosess var et mer en form for øving og prøving enn profesjonelt sexarbeid, forteller hun.

Hun ønsket ikke at kundene som frekventerte Malmskillnadsgatan i Stockholm, skulle få vite at hun biologisk var mann.

Eskort ble kvinne før den svenske sexkjøpsloven trådte i kraft. Forbudet mot sexkjøp førte henne til innendørsmarkedet og online sexarbeid. Hun fikk også en fengselsdom for hallikvirksomhet.

Eskort forteller at det var ikke et mål for henne å jobbe som hallik og med kobleri, men sexkjøpsloven gjorde det vanskelig for henne å jobbe som sexarbeider.

– Det ble vanskelig for meg da Malmskillnadsgatan ble tømt for kunder på grunn av den sterke kontrollen da loven kom. På den tiden var alternativet telefonannonser, men det ble umulig for meg å tjene penger fordi kundene avviste meg når jeg svarte på telefonen.

– Både utseendet mitt og stemmen var maskulin selv om jeg var blitt kvinne. Når jeg traff kunder ansikt til ansikt, var det ikke et problem. Fortsatt har jeg en mørk stemme, men i dag tenker kundene at det er alderen, sier hun og smiler.  

Online sexarbeid

Internett skapte nye muligheter. Mange som hadde jobbet i Malmskillnadsgatan og var blitt arbeidsløse etter at sexkjøpsloven kom, ville ha hjelp til å jobbe online. Det ble starten på bordellvirksomheten.

Eskort begynte å lære opp både nye og etablerte sexarbeidere til å jobbe online. Hun leide arbeidslokaler og tilbød losji til de som var tilreisende.

– Det var hovedsakelig svenske kvinner fra Malmskillnadsgatan, men etter hvert kom det flere kvinner fra Estland, Russland og Lativa. Majoriteten av de utenlandske kom fra Estland. Jeg lærte dem markedsføring, hvordan designe annonser, tok bilder for dem og hjalp dem med annonsering.

– Vi delte 50/50.  Jeg dekket alle utgiftene så de 50 prosentene som gikk til meg inkluderte leieutgifter til arbeidslokaler og bolig for som var tilreisende. I tillegg dekket jeg kostnader i forkant av reisen om noen hadde det, sier hun, når jeg påpeker at det var en stiv pris de andre sexarbeiderne måtte betale henne.

Manager 

Vi diskuterer begrepsbruken, og jeg spør om hun bruker begrepet hallik om sin egen virksomhet. Det betegner jo en strafferettslig virksomhet.

– I media ble jeg omtalt som hallik og bordellmamma, sier hun.

Selv vil hun heller si at hun var medarbeider og manager. Hun tok seg av den administrative delen av arbeidet.

– Jeg jobbet senere i Finland sammen med tre andre i et arbeidsfellesskap. Vi hadde en sekretær som jobbet for oss og tok imot og administrerte avtaler med kunder for oss. Det er lettere når man slipper å gjøre alt selv, og den typen arbeid tar mye tid.

Fengselsdom og utvisning

Eskort ble tatt av politiet da hun ble en av personene journalist Erik Korsås ble oppmerksom på, da han og Aftonbladets Richard Aschberg jobbet med en større sak om prostitusjon på internett.

– De forfulgte meg og sendte blant annet personer som oppga å være kunder til mitt lokale. Samtalen ble tapet og brukt i mediesaken. De brukte mine bilder fra annonsene uten å betale meg for dem, og et av bildene, av en unge jente, ble publisert usladdet. Det er var en jente på 16, 17 år som jobbet hos meg. De vant den Stora Journalistpriset 2001 for sin gravende journalistisk arbeid, mens jeg ble straffet.

– Hadde du så unge mennesker til å jobbe hos deg?

– Jeg satte grensen ved den seksuelle lavalder som da var 15 år, og tenkte at om man kan ha sex, kan man også bestemme om man vil ta seg betalt for sex. Men det var andre tider og andre lover. Først senere kom anti-trafficking-lover som satte samtykkegrense ved 18 år. Men det var veldig få unge som jobbet, og i løpet av den tiden var det bare tre-fire 16- eller 17-åringer år som jobbet hos meg.

- Det var ikke så smart. Unge mennesker er spontane og tenker ikke så godt gjennom de valgene de tar, sier hun.

For Eskorts del endte det med en dom på fire års fengsel. Hun sonet en del av straffen i Sverige før hun ble sendt mot sin vilje til Finland, der hun sonet resten av dommen. Siden hun var førstegangskriminell ble hun prøveløslatt etter to år. Vilkårene for prøveløslatelse var at hun måtte oppholde seg i Finland.

– Jeg prøvde meg som sexarbeider, men det var veldig vanskelig å jobbe på gata i Helsinki, så da endte jeg på nytt opp som «bordellmamma». Jeg ble tatt igjen og måtte sone ett og et halvt år.

Hun ble utvist fra Sverige i ti år og kunne ikke bo der legalt. Hun ville ikke bo i Finland. Da flyttet hun til Spania.

Reiseruten

Eskort trives i Spania, ikke minst er det mye lettere å være transperson der enn her hjemme i Norden.

– Det er ikke plass for transpersoner i de nordiske samfunnene. I Spania har de en helt annen holdning til transpersoner, og man føler seg ikke like stigmatisert og ekskludert som i Sverige. 

Hun forteller at hun har en måned ferie i året, da drar hun til sommerhuset og kjører motorsykkel. De øvrige månedene pendler hun mellom Spania og de nordiske landene.

Når hun planlegger en reise, ser hun etter de billigste billettene fra Spania til en av byene i et av de nordisk landene. Hver reise rommer ofte besøk til to eller tre byer. Prisen på flybillettene bestemmer ofte hvilket land hun velger seg.

– Jeg har vært i alle de store norske byene, men det er stor forskjell når det gjelder mulighet for inntjening. I noen av byene har jeg stamkunder som oppsøker meg når jeg kommer, og da går det bra.

Ensomt arbeidsliv

Å reise fra by til by betyr mye tid på hotellrom i ensomhet.

– Det er en ensom jobb, sier Eskort, – sånn sett er det bedre å jobbe i gateprostitusjon, for der har man kontakt med andre sexarbeidere.

– Det er sjelden jeg møter andre sexarbeidere når jeg reiser rundt. Jeg jobbet en stund sammen med en sexarbeider i Oslo, hun var spansktalende og bodde i England. Det gikk bra. Vi var forskjellige i utseende, så vi konkurrerte ikke når det gjaldt kunder.

Politikontroll

Politiet har de siste årene overvåket sexarbeidere som jobber online, i tillegg til å lære opp hotellpersonalet i profiling av mulige sexarbeidere. Noen sexarbeidere har opplevd både å bli overvåket og presset for penger av hotellpersonalet.

– Jeg har aldri opplevd ubehageligheter fra ansatte på hotellet jeg har bodd på. Men jeg har blitt kastet ut av politiet fra hoteller, og opplevd at de også tipser politiet i andre politidistrikt som igjen tipser hotellene slik at jeg ikke får bestilt rom.

Det gjør at man booker rom med andre telefonnummer enn det som oppgis i annonser for å unngå å bli synlig for politiet.

– Politiet i en større by i Norge ringte meg og sa at jeg var uønsket i byen. Det beste er å disponere leilighet, kundene liker ikke å komme til hoteller fordi de er redde for at politiet overvåker dem.

Har ikke tenkt å legge opp 

Hun er egentlig pensjonist, men har ikke tenkte å legge opp enda. Pensjonen er liten, men takket være en arv fra foreldre trenger hun ikke å jobbe for å forsørge seg. Hun gjør det fordi hun liker jobben.

– I Sverige er det en kvinne som er i slutten av 70-årene som fortsatt jobber, og jeg har også hørt om en japansk sexarbeider som er 90 år og fortsatt jobber.

Eskort forteller at kundene i likhet med henne selv er godt voksne. Noen er gift og elsker sin kone men de har ikke sex sammen lenger, andre er som Eskort selv, ensomme personer.

– Jeg er ikke veldig sosial av meg og har ikke et nettverk rundt meg, så jobben gir en mulighet til å være sosial, ha noen å dele intimitet med og ha sex, sier hun, – men jeg orker ikke å jobbe så mye og trenger mange dager av etter en arbeidsturne.

– I dag bruker jeg også tid på å være sexarbeideraktivist og jobbe for rettigheter for sexarbeidere, og jeg har blant annet engasjert meg i arbeidet til Rose Alliance i Sverige.

- Om jeg slutter å jobbe vil jeg bruke mer tid på politisk arbeid, sier Eskort, idet hun forlater kontoret.

Hun er på vei hjem til Spania og skal ha en tid av før hun planlegger en ny reise i Norge eller Sverige. Deretter er det ferie og tid for motorsykkel og sommerhus.