Nigerianske prostituerte mener det er ren rasisme å begrunne et sexkjøpsforbud med trakassering av andre norsk-afrikanere. – Hvorfor snakker de ikke om de etnisk norske også, spør de.

(Først publisert: Dagsavisen 12.04.2007)

– Et forbud vil være det samme som å ta maten ut av munnen vår, sier «Mary».
Hun er frustrert over norske debatten om kriminalisering av sexkjøp, og rasende på norsk-nigerianere som vil ha et forbud.
– Hvor er solidariteten? spør hun.

Fysisk og psykisk fare
På venterommet på ProSenteret, der et 20-talls nigerianske kvinner har samlet seg, stiger temperaturen. De jobber alle sammen som prostituerte i Oslos gater, og føler seg tråkket på av sine tidligere landsmenn. Før påske gikk norsk-nigerianske Uzoamaka Okoroafor og leder for African Cultural Awareness, Elvis Chi Nwosu, ut i Dagsavisen og ba om et sexkjøpsforbud fordi de selv følte seg stigmatiserte når nordmenn antar at de er prostituerte. Men dette argumentet er ikke godt nok, mener de nigerianske prostituerte selv.

– Nettopp disse menneskene burde vite hvorfor vi reiste fra Nigeria. Det er ingen jobb eller muligheter for oss der, selv ikke med utdanning. Men hvis de glemmer så lett kan de jo bare reise tilbake og se selv, sier «Stephanie».
Hun savner respekt for det hun gjør, selv om hun ikke legger skjul på at dette ikke er det hun ønsker å gjøre resten av livet. Men akkurat nå er det en av de få mulighetene hun har, og hun vet ikke hva som skjer om den blir tatt vekk fra henne.
– Et forbud er ikke måten å bli kvitt trafficking og menneskehandel på. Tvert imot vil et slikt forbud sette oss i større fysisk og psykisk fare, tror «Mary», og samtlige i rommet nikker og er enige.

Skiller seg ut
Ingen av de 20 kvinnene er i tvil om at de blir trukket inn i debatten fordi de skiller seg ut i gatebildet.
– Vi er svarte og man kan så lett se oss, sier «Rose» og lurer videre på om man kan snakke sånn om de etnisk norske prostituerte. Det er det ingen av nigerianerne som tror, og de opplever det som ekstra sårende at utspillet kommer fra to afrikanere.
– Som alle andre mennesker må kanskje også de norsk-afrikanske jentene tenke på hvor de oppholder seg hvis de føler seg trakassert. Det er altfor lettvint å legge skylden på oss, ser hun.

Lengst bak i rommet sier en kvinne stille: – Jeg trodde at her i Norge mente man at folk er folk uansett hva de livnærer seg med. Hva er det med oss som de er redde for?