INGEN VIRKNING AV FORBUD. Vi vil advare mot store forhåpninger til at kriminalisering av prostitusjonskjøp skal løse de utfordringene vi står overfor i Norge. En slik lov er innført i Sverige, men det er ingenting som tyder på at etterspørselen etter prostituerte har gått ned.

GURI TYLDUM| MAY-LEN SKILBREI| ANETTE BRUNOVSKIS, Forskere ved FAFO
Først publisert: Aftenposten 23.06.06


DÅRLIGERE OVERSIKT. Det svenske politiet rapporterer at etterforskningen av menneskehandelssaker er blitt vanskeligere, og at de har fått dårligere oversikt over prostitusjonsmiljøet. De prostituerte opplever mer vold, og de er blitt mer avhengige av bakmenn og halliker.

Likevel er svenskene stolte av loven, fordi de føler at den står i stil med den skandinaviske humanismen og våre likestillingsprinsipper. Vi synes imidlertid ikke at symbolpolitikk skal være viktigere enn konsekvensene for de involverte kvinnene.

Vi vil også advare mot at denne argumentasjonen misbrukes av aktører som av innvandringspolitiske eller moralske grunner synes det er ubehagelig å se mørkhudede prostituerte i Oslos gater. Dersom vi ønsker å stå for et humanistisk menneskesyn, bør vi rette søkelyset mot de kvinnene vi hevder vi vil beskytte, og sørge for at deres situasjon ikke forverres. Da blir det vanskelig å gå inn for kriminalisering av prostitusjonskjøp.

Ensidig debatt uten fakta.
Finnes det i det hele tatt noen akseptable argumenter mot kriminalisering av prostitusjonskjøp? spurte en bekjent av oss forleden. Det har de siste ukene vært en stadig tiltagende debatt om kriminalisering. Debatten har imidlertid vært ensidig, og mange av sakens fakta uteblir. Fire ulike argumenter går igjen: tilhengere av å kriminalisere kjøp vil gjøre dette for å:
* redusere etterspørselen etter prostituerte
* beskytte kvinnene
* unngå at prostituerte tilbyr sine tjenester på Karl Johan
* som symbolpolitikk, for å markere at vi ikke aksepterer kjøp av kropper i Norge.

La oss få peke på noen av problemene i denne argumentasjonen.

Problemet med det første argumentet er at det er lite som tyder på at et forbud faktisk fører til en reduksjon i etterspørsel. Ofte bygges dette argumentet på at vi har sett en reduksjon i gateprostitusjonen i Sverige etter kriminaliseringen, men da glemmer man at hoveddelen av prostitusjonen i Skandinavia foregår på innemarkedet, fra mobile eskortetjenester, bordeller og leiligheter.

Ikke nevneverdig effekt.
Disse annonseres på Internett og i ulike trykksaker. Så selv om det hadde vært sant at gateprostitusjonen så godt som forsvant i Sverige etter kriminaliseringen, ville det likevel ikke hatt spesielt stor effekt på det overordnede prostitusjonsmarkedet: De fleste prostitusjonskjøpene finner sted andre steder. I tillegg viser det seg at kriminaliseringen har hatt overraskende liten effekt også når det gjelder å redusere gateprostitusjonen i Sverige.

I Malmö har det faktisk vært en økning i gateprostitusjonen etter at loven ble innført. I Stockholm og Göteborg er det rapportert om en jevn økning de siste årene. Forbudet har med andre ord ikke virket så avskrekkende som man håpet.

Over grensen før forbud.
Vi tror en av grunnene er at sexkjøp i Skandinavia lenge har vært illegitimt og stigmatiserende, slik at følelsen av å overstige en grense når man bruker prostituerte nok var til stede i sterk grad, også før forbudet ble innført. Enkelte studier har også pekt på at følelsen av å gjøre noe forbudt kan være noe av det som lokker enkelte kundegrupper til prostitusjon.

For det andre har det vist seg at risikoen for å bli tatt for prostitusjonskjøp ikke er særlig stor, fordi bevisbyrden for politiet blir svært komplisert. Og skulle man bli tatt, er straffen et forenklet forelegg - en bot helt ned i 600 svenske kroner (avhengig av inntekt).

Gjør prostitusjon vanskeligere.
Når kriminaliseringen i Sverige ikke har ført til en tydelig reduksjon i etterspørselen, har det da hatt noen annen effekt? Det er mye som tyder på det.
Og dette bringer oss til det neste punktet. Er det riktig å argumentere for kriminalisering ut fra at man vil beskytte kvinnene? Ifølge en rapport som kom ut ved Universitetet i Göteborg i fjor sommer, er det mye som tyder på at kriminalisering gjør prostitusjonen vanskeligere.

Prostitusjonen er blitt mer organisert - for å komme i kontakt med kunder og tjene penger på prostitusjon trenger man nå å være godt organisert og å ha et veletablert nettverk - slik at det har blitt vanskeligere å operere uten bakmenn. Samtidig opplever politiet i Stockholm at det er blitt vanskeligere og mer ressurskrevende å etterforske menneskehandelssaker. De ser en økt etterspørsel etter unge, utenlandske kvinner. Blant de prostituerte rapporteres det om økt voldsbruk og større frustrasjon hos kundene.

Innemarkedet tryggere?
Hva som skjer på innemarkedet i Sverige vet vi lite om, og det kan godt være at denne delen av markedet har økt. Hverken politi eller sosialarbeidere har fulgt opp innemarkedet like godt som vi har i Norge. Tradisjonelt har en regnet innemarkedet som tryggere og bedre for kvinner i prostitusjonen, men for utenlandske kvinner i organisert prostitusjon kan det virke motsatt.
På gaten kan nyankomne kvinner snakke med andre om rettigheter og sikkerhet, og de kan åpent observeres av politi eller sosialarbeidere som kan holde et øye med tilstanden deres. Når utenlandske kvinner jobber innendørs, kan bakmennene sørge for at de ikke møter andre enn kunder.

Andre motiver bak.
Når vi vet at det er gateprostitusjonen som eventuelt vil presses hvis prostitusjonskjøp bli ulovlig, blir vi bekymret for at det ligger andre motiver enn kvinnenes beste bak kriminaliseringsiveren. Det siste halvåret er det den synlige gateprostitusjonen som har stått i fokus, og i den, de synligste av kvinnene: De mørkhudede kvinnene fra Nigeria. For oss som kjenner mange av disse kvinnene, har det vært trist å se hvordan de er blitt fremstilt.
Det er frustrerende at folk er så ivrige etter å få dem ut av syne at de ikke er villige til å stoppe opp og spørre seg hvorfor de er her og hvorfor de oppfører seg slik de gjør.

Gjeld til menneskehandlere.
Det er ikke lettsindighet og umoral som gjør at store grupper nigerianske kvinner kommer til Norge for å prostituere seg. De har måttet gå inn i prostitusjon for å betale gjelden til menneskesmuglerne som fikk dem inn Europa, og vil fortsette med det så lenge de ikke kan tjene penger i det formelle arbeidsmarkedet. Prostitusjonen på Karl Johan er et symptom på de stadig voksende ulikhetene mellom nord og sør, og minner oss om kvinners svake stilling i verdensøkonomien.
Det er mulig at kriminalisering vil gjøre disse problemene mindre synlig for den jevne Oslo-borger. Men å tvinge prostitusjonen ytterligere under jorden og skyve kvinnene dypere inn i bakmennenes kontroll, vil på ingen måte føre til at dette problemet forsvinner.

Betyr dette at vi må akseptere "kjøp av kropper" i Norge? Nei, og vi ønsker også at prostitusjon, og særlig organisert prostitusjon skal forsvinne. Vi tror imidlertid at kriminalisering kan virke mot sin hensikt for å oppnå dette.

Må løses sosialt.
Har vi da alternativer? Selv om det er stor uenighet om kriminaliseringsspørsmålet, er det enighet om de store hovedtrekkene ved hvordan vi håndterer prostitusjon: Prostitusjon blir definert som et sosialt problem som vi først og fremst må møtes med sosiale tiltak.

Og dersom vi ikke klarer å løse problemene med sosiale tiltak, kan vi ikke presse dem ut av syne, og late som om de ikke er der. Før noen klarer å overbevise om at kriminalisering ikke vil føre til en forverring av situasjonen for kvinnene, bør vi holde oss til den regulering av prostitusjon vi har i dag.
Mer er ikke symboler verd.