Globalisering og prostitusjon: Hjemme, borte, uavgjort?
Forsker May-Len Skilbrei, FAFO, Oslo. May-Len.Skilbrei@fafo.no
(Først publisert i Ny tid 22.09.2006 i forbindelse med SKK’s 20 års jubileum 5. september 2006)

Er det lettere å kjøpe sex når de prostituerte er «de andre»? De siste årene har det vært et sterkt fokus på at norsk prostitusjonsvirkelighet blir mer internasjonal. Men norske menns prostitusjonsvaner har i realiteten vært internasjonale lenge: De har kjøpt sex i utlandet, kanskje mer sex enn de har kjøpt i Norge, noe vi må huske i debatten om globalisering og prostitusjon.

Nisje eller pris? Norske menn kjøper sex av ikke-norske kvinner både hjemme og ute. Men det har blitt rettet svært lite oppmerksomhet mot motivene menn har når de kjøper sex fra ulike grupper kvinner. I prostitusjonsmiljøene forteller imidlertid kvinner med ulik bakgrunn om forskjeller i kundegrunnlag. Det er om å gjøre å finne sin nisje nå, om man vil slippe å konkurrere på pris. Dette handler om hvordan kvinnene kler seg og hva de sier, men også om hvor de sier de er fra og hvem de sier at de er.

Ikke bare kjønn. Den litteraturen som finnes om prostitusjonskunder handler først og fremst om årsakene til at noen kjøper sex i det hele tatt. Det hefter et stigma ved det; det er politisk og moralsk problematisk i Norge, og det kan være vanskelig å forene med idealer om seksualitet og maskulinitet. Det å kjøpe sex må derfor begrunnes, både i kundenes liv, i møte med andre og i forskning. Prostitusjon har først og fremst blitt sett i lys av strukturelle og symbolske sider ved forholdet mellom menn og kvinner. Dette skyldes at mye av den politiske kampen mot prostitusjon har blitt drevet av kvinnebevegelsen, og en utbredt antakelse om at det er likegyldig for kundene hvem de kjøper sex fra; de kjøper tilgang til kvinnekropp, og det spiller liten rolle hva slags kvinnekropp det er. Det er liten grunn til å tro at dette stemmer.

Prostitusjon henger sammen med andre symbolske og strukturelle forskjeller, slik som klasse, etnisitet og «rase». Klasse har alltid vært en viktig årsak til at noen kvinner er tilgjengelige i prostitusjon, og til at noen kvinner fremstår som mer attraktive enn andre. Men mer enn før er det som er til salgs tydelig knyttet til etnisitet og «rase». Kanskje er det noe ved utenlandske kvinners status som «de andre» som senker norske menns terskler mot å kjøpe sex fra dem?

Enklaver med en annen logikk. Det å kjøpe ikke-norsk sex kan være mer attraktiv enn å kjøpe norsk sex på flere måter. For det første handler dette om at utenlandske kvinner er mer tilgjengelige. Det stemmer i alle fall i Norge nå: det er få etnisk norske kvinner igjen i den synlige prostitusjonen. Noen kvinner er spesielt synlige på grunn av hudfarge, og det kan hende at grupper av utenlandske kvinner tilbyr sex til lavere pris. I mange land er prostitusjon svært tilgjengelig fordi det er mer utbredt og fordi prisene så å si alltid er lavere.

For det andre kan kundene oppleve at det er mer «lov» å kjøpe sex av bestemte grupper kvinner. Vi vet at mange kvinner befinner seg i prostitusjon fordi de mangler andre muligheter. Vi vet også at livet i prostitusjonen er hardt og at kvinner utvikler beskyttelsesmekanismer. I Norge er bevisstheten om dette særlig sterk, men det er likevel noen som kjøper sex. Det kan være akkurat de mennene som ikke slutter seg til den norske tilnærmingen til prostitusjon. Men det ser ikke ut til å stemme: Smette (2003) og Kippe (2004) viser at kunder både i intervjuer og i forumer på nett forsøker å forene prostitusjonskjøpet med likestillingsidealer.

Hvis kvinner representerer «de andre» på et eller annet vis, er det kanskje lettere. I destinasjonsland for sex-turisme skapes det en ramme som legitimerer og muliggjør sex-kjøp. Også i Norge dannes det enklaver med en annen logikk og andre begrunnelser for å kjøpe sex enn den vi ser i den norske prostitusjonen. Slik kan menn som er integrert i den nordiske likestillingsideologien kjøpe ikke-norsk sex, men ikke norsk sex. Makten i møtet blir annerledes med «egne» kvinner enn med utenlandske.

Myter og fantasier. Videre kan det være en normalisering av det å kjøpe sex innbakt i forestillinger om «de andre». Det finnes forestillinger om at noen kvinner er mer egnede til sex eller kjøpe-sex, fordi de er kåtere, blidere og mer glad i å tilfredsstille menn. Kvinner fra enkelte land framstår som mer feminine og seksuelle, dette er blant annet velkjente forestillinger om både russiske og thailandske kvinner. Prostituerte er fantasiobjekter. At utenlandske prostituerte blir framstilt på andre måter enn «egne kvinner» foregår ikke bare blant menn som vurderer å kjøpe sex. I mediedekningen av «russisk prostitusjon» i Nord-Norge ble det skapt nye stereotypier av russiske kvinner og øst-vestrelasjoner. Det å framstille kvinnene som annerledes kan ha senket terskelen for mulige kunder. Vi har sett det samme i debatten om nigerianske prostituerte; kvinnene blir framstilt som annerledes på måter som gjør det lettere å kjøpe sex av dem og lettere å behandle dem dårlig mens man gjør det.

Sex som maktmiddel. Det å kjøpe utenlandsk sex kan også forstås som en fiendtlig handling. Historien er full av eksempler på at prostitusjon og militarisering henger sammen. Men det kan også skape konflikter å la egne soldater ha betalt eller gratis sex med fienden, kanskje særlig på okkupert jord. Da var det kanskje tryggere slik tyskerne gjorde under 2. verdenskrig: Tyske tropper ble fulgt av egne båter med kvinner fra de okkuperte landene som skulle jobbe i bordeller, og i Norge var det blant andre franske kvinner som solgte sex til tyskerne. Det behøver ikke engang være krig for at det å ligge med noens kvinner framstilles som hevn.

Vi har til og med norske eksempler på dette. Kontaktmagasinet E-zone, en av de viktigste annonseplassene for innendørsprostitusjon, hadde nylig en artikkel med tittelen «Payback-tour Murmansk 2006». Ingressen lød: «Utgangspunktet for turen til Murmansk var å ha sex med så mange jenter som mulig, bytte jente følgende morgen og bruke de for alt de er verdt. På den måten hadde vi tenkt å ta litt hevn over sleipe russere som stjeler alle ressursene våre og kidnapper tjenestemenn oppe i nord.»

Rike hvite menn. Både tilgjengelighet, færre moralske skrupler, forestillinger om utenlandske kvinner som «de seksualiserte andre» og sex-kjøp som fiendtlighet er mulige begrunnelser for at norske menn kjøper utenlandsk sex. Dette er mulig fordi norske menn reiser ut i verden og inn i prostitusjonsarenaene med privilegiene sine: de er ofte hvite, de representerer den hegemoniske vestlige kulturen og de har penger. De kjøper sex av menn og kvinner som ikke har de samme privilegiene. Norske menn kjøper ikke sex bare fordi de er menn eller fordi utenlandske kvinner kommer hit, og vi bør vokte oss vel for å handle ut fra så enkle forklaringer.


04.04.07
Denne artikkelen har blitt sett 2224 ganger
<< tilbake