Svarte gutter helt ned i 12-13 årsalderen selger sex til hvite norske menn. Afrikan Youth jobber med å få oversikt over et prostitusjonsmarked som hjelpeapparatet lenge har neglisjert.

Av Åse Brandvold - ase.brandvold@klassekampen.no

(Først publisert:Klassekampen, 15.12.2006)

SKJULT MARKED: Svarte gutter ned i 12-13 årsalderen selger kroppen sin i saunaer, på pissoarer og offentlige bad. En stor del av prostitusjonen er organisert. Afrikan Youth in Norway slår alarm.
Flere av de mannlige kundene slår og kaller de svarte guttene for «ussel neger» og «det var dette du ble skapt for, å være min slave». Dette er noe av det som har kommet fram i samtaler Afrikan Youth har hatt med unge, svarte, gutter som selger kroppen sin.
– Enkelte av kundene tenner på å si svært rasistiske og stygge ting. Guttene har også opplevd kvelning og voldtekter. De tror det skal komme én kunde, så kommer det tre, sier Thomas Ajamu Prestø.
Han er leder i Afrikan Youth in Norway (AYIN). I et og et halvt år har AYIN jobbet med å kartlegge sex-markedet for svarte, unge gutter. Arbeidet skal munne ut i en rapport, som de forventer å bli ferdig med rundt påsketider. Så langt har de avdekket prostitusjon blant unge, svarte asylsøkere, svarte gutter som er tilknyttet barnevernet, adopterte svarte gutter, vestafrikanske og østafrikanske gutter.

Verst går det utover de østafrikanske guttene.
– Østafrikanere er som regel tynnere og mer androgyne i utseende enn vestafrikanere. Dermed havner de ofte i en passiv seksuell rolle og blir oftere utsatt for mishandling og vold, sier Prestø. Han forteller at norsk menn over 30 utgjør den største kundekretsen. Men også kvinner og par kjøper sex av unge, svarte gutter.
– Vestafrikanske prostituerte har en del kvinner i sin kundekrets. De er mer atletiske og inntar en mer aktiv rolle. Det kan være glidende overganger mellom prostitusjon og kjærlighetsforhold. Men når vi ser at guttene er 17 år og kvinnene er 40, så er det riktig å kalle det prostitusjon, sier Prestø.

Organisert
Gjennom oppfølgingsarbeid av svart ungdom som har opplevd seksualisert vold, kom AYIN borti flere svarte gutter som også solgte sex.
– Vi begynte å merke en økning, samtidig som vi fikk bekymringsmeldinger fra svarte homofile i miljøet. De fortalte at de observerte unge, svarte gutter som ikke var homofile på homsebarer og nettsteder som Gaysir og Eros. Så begynte vi å bruke nettverket vårt for å komme i kontakt med disse guttene, forteller Prestø.
Nå har de gjennomført intervjuer med over 30 svarte gutter og har nå jevnlig kontakt med 22 av dem.
– Hvor gamle er de yngste dere har hatt kontakt med?
– Vi har hatt kontakt med gutter helt nede i 12-13-årsalderen, men vi signaliserte at vi helst ville snakke med gutter som var i 17-18 års alderen og oppover. Vi ville ha noen som var voksne nok og hadde litt tyngde, og som også kan være mottakelige for videre oppfølgingsarbeid, sier Prestø.
– Hvem er de?
– Dagsrevyen gjorde en reportasje hvor de fokuserte på at enslige, mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak rekrutteres til prostitusjonsmiljøene, men de utgjør ikke den største gruppen. Vi treffer alle slags afrikanere, også halvt norske, sier Prestø. Han har fått tydelige signaler på at mye av prostitusjonen er organisert.
– De fleste opererer på internett. Da har de også mest kontroll. Det foregår i Bodø, Trondheim, Bergen og Oslo. Storbyene er verst, men det er også en del som operer utenfor byene. Der ser det også ut til å være mer organisert. Kundene kjenner hverandre og vet om hverandre. Vi har avdekket at en del av guttene har egen «sjåfør» som bringer dem rundt. Det er et tydelig tegn på at det er organisert, sier Prestø.

Oppfølging
:AYIN har innledet et samarbeid med politiet, og de håper det vil føre til at bakmennene blir tatt og at hjelpeapparatet får øynene opp for problemet.
– Det er helt hårreisende at ingenting er gjort så langt. Man har visst om dette markedet lenge. Hvorfor skjer det ingeting i systemet når man tross alt har informasjonen? AYIN ønsker å jobbe videre med problematikken, men mangler midler.
– Disse guttene trenger oppfølging fra et miljø som ikke er stigmatiserende. Det har gått greit for dem å åpne seg for oss, fordi vi ikke er et «senter for...» noen. Vi har spesialkompetanse på svart ungdom som faller utenfor, og vi har tilgang på ressurspersoner, men vi kan ikke gjøre alt på fritida vår, sier Prestø.