17 desember: Internasjonal dag for å bekjempe vold mot sexarbeidere.

I 2003 ble amerikanske Gary Leon Ridgeway dømt for å ha drept 49 kvinner som jobbet i prostitusjon. Ridgeway som går under navnet The Green River Killer, uttalte til politiet at han plukket ut prostituerte fordi han regnet med at ingen vil bry seg eller melde dem savnet, og at han derfor ikke ville bli tatt. Sexwork Outreach Project (SWOP - www.swop-usa.org) i California, arrangerte en offentlig markering for å minnes kvinnene som ble ofre for Ridgeway, og siden da har 17. desember vært internasjonal dag for å bekjempe vold mot kvinner, menn og transseksuelle som jobber i prostitusjon. Sexarbeider- og prostitusjonsrettighetsorganisasjoner verden over markerer denne dagen med demonstrasjoner, utstillinger og postkortkampanjer i kampen for å bekjempe vold mot prostituerte (se www.sexworkeurope.org).

I disse dager sjokkeres vi over drapene på 5 kvinner i Ipswich, England. Alle jobbet i prostitusjon. Sommeren 2006 pågikk en internasjonal protestkampanje mot portugisiske myndigheters forsøk på å dysse ned drapet på en hjemløs transseksuell prostituert. Hun ble slått, seksuelt mishandlet, brent og steinet til døden av en gruppe på 14 tenåringsgutter tilhørende en konservativ katolsk skole. I Bergen er en 27 år gammel kvinne meldt savnet. Vi har opplevd drap på prostituerte både på utendørs- og innendørsmarkedet i Norge, og vi vet at kvinner som jobber i gateprostitusjon, alene fra leilighet, i eskorte eller mobilprostitusjon, er mer utsatt for vold enn kvinner som jobber i fellesskap med andre. Man kan også tenke seg at dette er et felt med mørketall da mange vegrer seg for å anmelde vold av redsel for å bli registrert som prostituert og/eller fordi man ikke har tiltro til at politi og rettsvesen tar saken på alvor. Atter andre tør ikke oppsøke politiet fordi de oppholder seg temporært i Norge, og er redd for utvisning eller bortvisning.

Noen hevder at vold og overgrep er en del av hverdagen for mennesker som jobber i prostitusjon, blant de mest ekstreme holdningene defineres prostitusjon per se som vold mot kvinner. Fokuset er rettet mot volden som skjer innad i prostitusjonsfeltet, det vil si fra kunder eller halliker mot selgersiden. Men som mange sexarbeidere peker på søker majoriteten av kundene prostitusjon for å kjøpe seksuelle tjenester, ikke for å utøve vold. I PIONs kartlegging ”Et marked i endring? En kartlegging av kvinner som jobber i prostitusjon og deres behov” (2006), formidler kvinnene som deltok i undersøkelsen at de ikke hadde erfart vold fra kundene, men vold og utnyttelse i private relasjoner og eks-kjærester og tidligere ektemenn. I mange land er vold og overgrep fra politiet eller omgivelsene et større problem enn vold fra kundene, og hallikenes rolle ikke bare handler om å tjene penger på andres prostitusjon, men også gi sikre den enkelte beskyttelse der myndighetene svikter.

Straff og moral henger ofte sammen, og som marginalisert gruppe oppleves prostituerte ofte som fritt vilt fra omgivelsene. Våren 2006 kunne man lese at rødrussen i Bergen har trakassering av kvinner i gateprostitusjon som fast innslag i russe-programmet. Vi har også erfart at media forkaster all etiske retningslinjer i konkurransen om å formidle sensasjonelle nyhetsoppslag om prostitusjon, enten det gjelder drap eller ”avsløringer” om at prostitusjon forekommer i et område. Norsk rettssystem viser imidlertid en positiv utvikling der kvinner som jobber i prostitusjon har blitt tilkjent voldserstatning så vel som økonomisk erstatning for tapt arbeidsinntekt i tiden etter å ha vært utsatt for vold. Men det er fortsatt slik at mange av rettssystemets aktører mener at vold, mishandling og voldtekt er noe prostituerte må akseptere – det er et arbeidsuhell.

Hat kriminalitet er et begrep som brukes når personer tilhørende spesielle grupper opplever vold nettopp fordi de tilhører denne gruppen, være seg homofile, lesbiske, transseksuelle, prostituerte, handikappende eller tilhørende etniske minoritetsgrupper. Vold og drap mot prostituerte må etter PIONs skjønn kontekstualiseres og ses i lys av samfunnets holdninger til prostitusjon, og vi må åpne for en debatt om hvilke omkostninger kriminalisering og marginalisering har i forhold til mennesker som jobber i prostitusjon sårbarhet og utsatthet for vold og utnyttelse.

Nedenfor gjengir vi pressemeldingen til den engelske avdelingen av IUSW, – International Union of Sex Worker, som krever avkriminalisering for å forebygge og bekjempe vold mot prostituerte.


“International Union Of Sex Workers calls for decriminalisation of sex
work to increase worker safety. The confirmed murders of three prostitutes in the Ipswich area and concerns for a missing fourth highlight the desperate need for decriminalisation of sex work, states the International Union of Sex Workers (IUSW).

"Sex workers are currently forced into dangerous working situations by the illegality surrounding their profession, and do not feel able to report offences or concerns to police for fear of arrest," says Ana Lopes, President of the IUSW. "ASBOs (Anti-social behaviour order) and proposed laws to criminalise clients are forcing them into increasingly vulnerable situations. Decriminalisation would allow them to work safely and be protected by European labour laws. It is also an essential starting point to reducing stigma against sex workers which leads to their being even more vulnerable to attack." Prostitutes need safe areas in which to work, be that safety zones on the streets or brothels where they can work together indoors. "Sex workers are part of the community and should be treated as such, not as a public disorder problem," Lopes states. "We believe ways can be found to manage street sex work through cooperation with workers so that any inconvenience to the community is minimised. Police forces need to develop strategies to decrease violence in cooperation with workers, groups and unions such as ourselves, and the local community."

The IUSW supports the English Collective of Prostitutes' calls for a police amnesty to allow prostitutes to come forward with possible information about the murders without fear of arrest, but urges that this be extended into a new framework through decriminalization whereby sex workers are always free to report concerns to police. Financial support and cooperation is also needed from government and police forces to support sex work projects running Ugly Mug schemes (early warning systems about violent clients for sex workers).

International human rights and workers rights laws, already in place, must be applied to sex workers as much as to other members of society, the IUSW states. The Declaration of the Rights of Sex Workers in Europe, endorsed in the European Parliament in Brussels in October 2005, identifies human and labour rights that sex workers are entitled to under international law. These include: the right to life; the right to liberty and security of person; the right to be protected against violence, physical injury, threats and intimidation; the right to equal protection of the law; and the right to work, to free choice of employment and just and favourable conditions of work.

The Sex Workers in Europe Manifesto, endorsed at the same time, represents the voices of sex workers from across Europe. It states: "We condemn the hypocrisy within our societies where our services are used but our activities are criminalised and legislation results in our exploitation and lack of control over our work and lives." The Manifesto calls for the establishment of designated areas for street prostitution to enable those who work in public places to do so safely. Lopes comments, "December 17th is the fourth International Day To End Violence Against Sex Workers, the marking of which will be particularly poignant in the light of recent events. These murders highlight how urgent the need is to reassess the law and society's view of sex workers to ensure they enjoy the same rights as the rest of their communities."

For further comment please contact: Rose Conroy, GMB Press & Media for London Region, on Rosie.Conroy@gmb.org.uk, tel. 07974 251823 or IUSW President Ana Lopez on ana@iusw.org, tel. 00351917162817