Fire prostituerte kvinner ble voldtatt og orket derfor ikke å betjene kunder en tid. Nå får de dekket tapte inntekter av det offentlige.

(Først publisert i Aftenposten: 26.11.06 )

Den 28 år gamle marokkaneren ble i vår dømt for drapsforsøk og fire voldtekter. Med kniv truet han de prostituerte kvinnene til samleie. En av dem ble nær kvalt og drept. Etter voldtektene gikk det noen dager da kvinnene ikke orket å ta imot flere kunder. Da gjerningsmannen ble dømt, krevde de derfor erstatning for tapt arbeidsinntekt.
Oslo tingrett avviste dette, og skrev at en slik erstatning ville stride mot "allmennhetens intensjon om å begrense" prostitusjon. Tingretten la også vekt på at det i praksis er fellesskapet, gjennom ordningen med voldsoffererstatning, som kommer til å bli sittende med regningen for dette fraværet av horekunder. Den domfelte har ingen formue, og vil med svært liten grad av sannsynlighet noensinne få det.
Lagmannsretten var imidlertid av en annen oppfatning. Under henvisning til at prostitusjon er lovlig og i prinsippet skattepliktig virksomhet, så bør også bortfall av en slik inntekt være erstatningspliktig. Nå har Høyesterett avvist forsvarets anke, og dermed blir lagmannsrettens vurdering stående.
- De fornærmede vil nå kunne kreve dette utbetalt som voldsoffererstatning, og i første omgang vil de da få dekket dette av det offentlige. Dette vil nok endel finne støtende, og det har vært et sentralt argument for oss, sier tiltaltes forsvarer, advokat Ketil Magnus Berg ved Advokatfirmaet Furuholmen.

De voldtatte kvinnene presenterte retten for nøyaktige regnestykker over hvor mange kunder de normalt ville hatt i den perioden de var fraværende. Lagmannsretten satte summen skjønnsmessig til 20 000 kroner for den ene av de to, og 10 000 til hver av de tre andre.

Gammel lov.
Professor i erstatningsrett Bjarte Askeland ved Universitetet i Bergen forteller at man frem til nå har ansett dette for å være et tvilsomt rettslig spørsmål.
- Historisk har man sett det slik at man ikke kan få erstattet krav som springer ut av en avtale som strider mot "ærbarhet", sier Askeland.

Begrepet "ærbarhet" er hentet fra Christian Vs norske lov fra 1687, der det heter at avtaler som strider mot ærbarhet, ikke trenger å holdes. Prinsippet er i norsk rettspraksis lagt til grunn i en rekke erstatningsrettslige spørsmål. En kriminell vil for eksempel ikke kunne få erstatning dersom han blir frastjålet tyvegodset sitt.
- På dette området er det slik at lovgiver har valgt å skattlegge inntekt fra prostitusjon. Da må vi kanskje legge til grunn at den alminnelige samfunnsoppfatning av prostitusjon har endret seg. For 100 år siden ville nok resultatet blitt et annet, sier Askeland.

Forvaring.
Ettersom Høyesterett avviste anken i stedet for å behandle den, finnes det fortsatt ingen formell avklaring på spørsmålet fra den øverste domstolen. Lagmannsrettens dom er imidlertid dermed rettskraftig, og denne har Oslo tingrett allerede brukt som avgjørende rettskilde i en ny, tilsvarende sak. Det er dermed grunn til å anta at rettsbildet inntil videre har satt seg på dette området.

Den 28 år gamle mannen er dømt til 12 års forvaring for sine forbrytelser. De prostituerte ofrene kommer alle fra baltiske land, og politiet hadde derfor en svært omfattende jobb med å få innhentet forklaringer.
Bevisopptakene ble til slutt gjort i deres hjemland.