BT tar seg dessverre ikke tid til å finne svar på spørsmål som kunne redusert graden av stigmatisering av thailandske kvinner, skriver leserombud Terje Angelshaug.

(Først publisert: Bergens Tidende 18. nov. 2006)


I BT 14. november uttalte Siri Hetland følgende om kvinnen som ble kvalt på Trevor Morleys hospits: «Den døde var mer enn en rusmisbruker som ble kvalt i fyllerør på et hospits. Hun var en god mor, og et menneske med et stort hjerte.» Hetlands uttalelse kom som en reaksjon på medienes ensidige omtale av den døde.

Artikkelen minnet meg på et møte jeg hadde for flere år siden med en kvinne. Hun var ute i samme ærend som Hetland. Kvinnen ville fortelle om datteren som var myrdet. Hun ble bare omtalt i mediene som prostituert og rusmisbruker. Moren oppsøkte BT for å gi et mer helhetlig og sannere bilde av sin døde datter.

Disse to eksemplene illustrerer et farlig trekk ved pressen, nemlig dens tendens til å sette merkelapper på enkeltmennesker og grupper av mennesker. Gjennom titler, ingresser, vignetter der det enkle, slående språket regjerer, er det så lett å brennemerke folk. Det samme skjer ved ensidig journalistikk over tid.

I BT har det i årenes løp vært mange tilfeller der enkeltpersoner og miljøer har følt at avisen har hengt en sårende merkelapp på dem.

Fra månedsskiftet oktober/november har BT skrevet en rekke artikler om påstått prostitusjon i soneterapisenteret Wat Po på Nikolaikirkeallmenningen. Ti personer er siktet i saken. Hovedsiktet er en 53 år gammel kvinne. Både hun og kvinnene som skal ha solgt sex, er fra Thailand.

En leser sier følgende i en kommentar til BTs dekning av saken: «Jeg mener BT nå og tidligere har bidratt til å stigmatisere både nordmenn som bosetter seg i Thailand og kvinner som kommer til Norge fra Thailand. I dag vil jeg tro mer enn tusen bergensere har en bondedatter fra Nordøst-Thailand i familien. Når skrev BT noe positivt om dem og deres liv her i byen? I den aktuelle dekningen er det referert overflatisk til noen forskere. Det de sier virker svært lettvint.

BT treffer et bredere publikum og har mye større troverdighet enn magasiner som «Alle Menn» og «Aktuell Rapport». Den ensidige fokuseringen på Thailand som en selvfølgelig leverandør av kvinner til den globale sex-industrien har BT likevel til felles med disse bladene. Det er trist å registrere.».

BT har jobbet mye med prostitusjon og internasjonal kriminalitet. Det er et viktig tema. Når politiet slår til mot organisert prostitusjon, må BT selvsagt skrive om det.

Saken fra Nikolaikirkeallmenningen har avisen satset stort på. Medarbeidere ble bl.a. sendt til Thailand for å finne boligen til den hovedsiktede. Den fant de, men artiklene fortalte lite om sosiale og kulturelle forhold som kunne gitt leserne relevant kunnskap om og forståelse av landet.

I en undersak opplyser avisen at den norske ambassaden skriver ut ca. 3600 visa til thailandske kvinner hvert år. De reiser til Norge med «langt eldre menn» sier en ambassadeansatt som kaller kvinnene en «eksportartikkel». En sosialantropolog forteller knapt og generelt at mange thailandske kvinner som blir skilt i Norge, havner i prostitusjonen.

BT tar seg dessverre ikke tid til å finne svar på spørsmål som kunne redusert graden av stigmatisering:

Hvor mange av de 3600 kvinnene fra Thailand som visstnok kommer hit årlig, blir skilt? Hvordan lever de som ikke skiller seg? Hvilke problemer har de evnt. hatt med det bildet mediene har skapt av dem? Thailand har over 64 millioner innbyggere. Hvordan lever kvinner flest i dette landet?

Det er ikke for sent å nyansere bildet av kvinnene fra Thailand.