For vår del har det vært viktig å informere om hvilke konsekvenser kriminalisering av kjøpersiden i prostitusjon har fått kvinner som selger seksuelle tjenester og deres rettigheter. Motstanden blant kvinneorganisasjonene som har bidratt til skyggerapporten, ble imidlertid for stor, og vårt bidrag ble derfor utelatt. Vi finner det meget spesielt og betenkelig at mange kvinneorganisasjoner møter vårt bidrag med motstand og på den måten også bidrar til å sensurere en allerede politisk marginalisert gruppe kvinner.

PIONs bidrag: Kvinner i prostitusjon
Prostitusjonsmarkedet i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim omfatter anslagsvis 2200 personer. Det er preget av grensekryssende mobilitet, med mange ulike nasjonaliteter representert (Pion Årsrapport 2010). I 2008 vedtok Stortinget et straffebud mot kjøp av seksuelle tjenester, Straffeloven § 202a, den såkalte sexkjøpsloven. Det er vanskelig å anslå om loven har bidratt til å redusere omfanget av salg av seksuelle tjenester i Norge, men det er liten tvil om at loven har bidratt til en tydelig svekkelse av prostituertes rettigheter. Loven har blant annet ført til at kvinner i prostitusjon nå opplever en omfattende krenkelse av personvernet. Det skjer eksempelvis ved at politiet utleverer sensitiv informasjon til huseiere og hoteller, eller ved at politiet bevisst gjennomfører sine aksjoner med pressen på slep slik at kvinnens identitet offentliggjøres i media (Pion Årsrapport 2010). Tidligere forskning og nåværende kartlegging viser at kvinner i prostitusjon er svært utsatt for ulike former for vold og overgrep (Bjørndahl og Nordli 2008). Sexkjøpsloven har bidratt til å høyne terskelen mot å anmelde vold og overgrep, slik at overgrep nå i økende grad forblir uanmeldt og ustraffet. Det er også tydelige indikasjoner på at selve omfanget av vold har økt (PION Årsrapport 2010). Til tross for at det ikke er noe forbud mot salg av seksuelle tjenester i Norge blir kvinner i gateprostitusjon jaget vekk fra gata av politiet med beskjed om at de oppfordrer til kriminell virksomhet. Helsesituasjonen til mange kvinner i prostitusjon er forverret, delvis fordi mange nå vegrer seg for å ha kontakt med hjelpetilbudet. Sexkjøpsloven synes å ha bidratt til utviklingen av et tjenestetilbud med betraktelig helserisiko blant kvinner i prostitusjon, blant annet sex uten bruk av kondom. Det meldes om en økning i antallet gravide og STD, spesielt klamydia og gonoré (Pro Sentrets Årsrapport 2010). En utsatt gruppe som er blitt ytterligere marginalisert etter innføringen av sexkjøpsloven er kvinnelige migranter med og uten legal oppholdsstatus, som ofte mangler grunnleggende norskkunnskaper, nettverk og relevant utdanning. Dette er også den gruppe som opplever de største hindringer for å komme seg ut av prostitusjon og over i ordinært lønnsarbeid.

>b>Anbefaling:
Justisdepartementet har allerede varslet at forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester skal evalueres for å se om loven virker etter sin hensikt. En slik evaluering må vektlegge og få kartlagt hvilke konsekvenser loven har for kvinner i prostitusjon. Det er spesielt viktig å kartlegge hvorvidt loven skaper barrierer for helsemessig og sosialt arbeid blant kvinner i prostitusjon. Kartleggingen må ha et særskilt fokus på marginaliserte grupper, inkludert kvinnelige migranter med og uten lovlig status, og vurdere hvorvidt kriminaliseringen har ført til en ytterligere marginalisering av utsatte grupper. Evalueringen bør tydeliggjøre hvorvidt sexkjøpsloven bidrar til å nå det overordnede målet om å bekjempe og forebygge menneskehandel. Hvis så ikke er tilfelle bør Justisdepartementet vurdere å endre loven.