To år er gått siden sexkjøpsloven (som forbyr kjøp, men ikke salg av sex) ble innført. Det advart mot uheldige konsekvenser, og effekten av loven er debattert det siste året. Nå har også Utekontakten i Bergen kartlagt de foreløpige lokale konsekvensene.

Kartleggingen omtaler kun kvinner, viser at sex-kjøp nå organiseres på annet vis. Sexmarkedet er mer usynlig, internett taes stadig mer i bruk for å formidle kontakt. Prostituerte reiser mer, og må organisere reise og overnatting. Dette kan ordnes av kunder, men også sexarbeidere leier ut rom til hverandre oftere enn før. For mange er det viktigere å være anonyme enn å ta kontakt med hjelpeapparatet.

Politiet er ikke aleine om å treffe kontrolltiltak. Enkelte aktører i utelivet og hotellnæringen overvåker internettsider, og bruker informasjon mot sexarbeidere, til blant annet å nekte dem inngang. I Stavanger klaget prostitusjonstiltak hotell og politiet inn til Datatilsynet for brudd på sexarbeideres privatliv (Dagbladet, 27.08.10). Kartleggingen viser at denne sivile kontrollen øker markedets behov for organisering og nettverk, blant annet innenfor næringslivet.


Kartleggingen tyder ikke på at flere kvinner er kommet utpå det formelle arbeidsmarkedet som følge av sexkjøpsloven. Sexarbeid er ofte knyttet til migrasjon, og rettigheter følger av oppholdstillatelse. Dette gjør at sexarbeidere med en uavklart status, gjerne unngår å anmelde vold fordi de risikerer å sendes ut. Etter sexkjøpsloven dro enkelte sexarbeidere til utlandet, men kom tilbake da Norge er mer økonomisk gunstig enn andre land i Europa. Utekontakten skriver at det ikke har fulgt muligheter for hjelp og bistand med sexkjøpsloven. I Oslo prøvde kommunen å kutte bevilgninger til prostitusjonstiltak fordi loven vist nok fjernet problemet.

Prostitusjon og menneskesmugling er gjerne symptom. Globale økonomiske klasseskiller motiverer enkelte til å reise for å selge sex i Norge. Sexsalg for å finansiere rus vitner om dårlig psykisk helsekår i befolkningen.

NRK.no publiserte 26.11.10 artikkelen -Bifile menn kjøper sex av gutter. Skeive menn som lever heterofilt er generelt den største gruppen av kunder som kjøper sex av andre menn. Følgelig også av de under 18. Ved siden av det tabloide, reduserer NRK det hele til å handle om maktforhold. Ikke et eneste spørsmål stilles om hvorvidt det at mennene må leve skjult som skeive, gjør at sexkjøp blir måten de får seksuell kontakt på. Eller om ikke dette også kan forklare at enkelte gutter og menn også selger sex.

Sexkjøpsloven tier om økonomiske forhold, migrasjon, kjønnsmangfold, helse og identitet. Den kan ikke erstatte homorganisasjoners arbeid for å skape åpenhet og trygge møteplasser for skeive. Loven kan ikke erstatte det gode psykososiale tilbudet, eller arbeidstreningen til prostitusjonstiltak. Den gir ikke sexarbeidere politisk representasjon. Marit Nybakk uttalte i full alvor at sexkjøpsloven forhindrer hiv blant menn som selger sex til menn (NyTid 11.06.10). Det er kondomer og glid, ikke blekk på papir, som beskytter mot hiv. Politiet konfiskerer kondomer fra sexarbeidere som bevis på sexkjøp. Dette får sexarbeidere til å droppe kondomet. Loven erstatter altså ikke helse- og sosialsektoren, og forebyggende arbeid.

Den foreløpige kartleggingen av sexkjøpslovens konsekvenser viser altså dårligere kår for sexarbeidere, og mer organisering av sexmarkedet. Naturlig nok fordi det ikke finnes bedre økonomiske alternativ. Loven underkommuniserer årsakene til at folk selger sex, og klarer ikke få bukt med sexarbeid. Derimot har loven klart å gjøre sexarbeidet usynlig - innemarkedet har vokst. Altså en seier for de som lot seg støte ved synet av prostitusjon. Ute av syne, ute av sinn.