I år fyller sexkjøpsloven 10 år, og som sexarbeider er det på sin plass at jeg forteller om mine opplevelser av loven og hvordan den påvirker livene til meg og mine kollegaer.I år fyller sexkjøpsloven 10 år, og som sexarbeider er det på sin plass at jeg forteller om mine opplevelser av loven og hvordan den påvirker livene til meg og mine kollegaer.
Etter en svært mangelfull debatt, der vi ble nektet innspill, ble loven importert som en del av den svenske modellen - der all kjøp av sex ses på som undertrykkelse, utnyttelse og kjøp av kvinnekroppen.
Den svenske modellen blir hyllet, fremmet og innført under påstanden at den flytter ansvaret fra oss som selger sex til de som kjøper sex, noe man kan se på som positivt dersom man går ut fra premisset at all kjøp av sex er undertrykkelse.
Men det er et problem med premisset; det er ikke bare ekskluderende for alle menn og transpersoner i yrket, men umyndiggjørende for alle sexselgere, som blir regelrett hetset dersom vi har motstridene innspill.
Det er også feil å si at all kjøp av sex er utnyttelse, når jeg og mine kollegaer er levende beviser på det motsatte. Vi opplever primært at vi har full kontroll, at vi bare tar imot henvendelser vi er komfortable med, vi opplever det som en tjeneste vi trives med å tilby og viktigst av alt, vi opplever økt frihet til å ta flere valg med en bedre økonomi. Å ignorere våre opplevelser totalt når man lager lover som påvirker oss er en særdeles undertrykkende måte å lage lover på. Men det skjer mye utnyttelse, noe jeg selv har opplevd, utnyttelse som vi sexselgere gjerne skulle vært foruten og hadde ønsket velkommen lover mot.
Etter min erfaring kommer det for det meste av utnyttelse fra kunder som lever etter «kunden har alltid rett»-ordtaket, og som prøver å kjøpe varer eller tjenester til redusert pris, prøver å få oss til å omgå regler, gjerne med trusler om dårlige anmeldelser, trusler om vold, eller rett og slett vet at mange har trang økonomi og tar all jobb de kan, uten å klage uavhengig av arbeidsforhold fordi, som mange erfarer, en ubehagelig jobb er bedre enn å stå uten tak over hodet og uten et varmt måltid om dagen. Snakker jeg forresten om sexsalg eller en annen jobb her?
Vi som selger sex blir i dag satt i en posisjon der vi er mottakelige for utnyttelse, og jeg er ganske sikker på at jeg vet hvordan dette skjer: En gang før jeg begynte å selge sex hadde jeg en annen jobb. Det var en lavtlønnet jobb som gjorde at jeg overlevde, men ikke stort mer, jeg opplevde noe av utnyttelsen jeg har nevnt ovenfor, så begynte jeg å selge sex og jeg følte at jeg hadde makt til å si nei til arbeid jeg ikke likte både i sexarbeid og i min andre jobb, samt ha et godt liv ved siden av i stedet for å bare overleve.
Så skjedde episoden som slo meg i magen og rettssaken som etterfulgte. Jeg fikk sparken og min eneste inntektskilde en periode var sexsalg, jeg husker ennå den perioden hvordan jeg følte på usikkerheten og utryggheten som potensielt tok fra meg muligheten til å si nei, og jeg opplever ennå i dag ubehageligheter som er åpenbare forsøk på utnyttelse.
Utnyttelse er et frø som ligger i alle forbrukere, situasjonen til selgeren avgjør hvor god jorden er og lover kan være det som hindrer noe å gro, men det kan også være supergjødsel. Når loven vi har ukritisk forbyr hele inntekten vår og presser oss ut i situasjoner der vi må beskytte kunder fra politiet, både kunder vi har det fantastisk med, idioter som ikke skjønner hvordan sexsalg funker eller kjøper kvinnebevegelsens historier om hvordan sexselgere selger seg selv og dermed forventer å kunne gjøre hva de vil, og potensielt voldsmenn ingen bedrift i Norge vil ha noe med å gjøre, da lever ikke loven opp til dens tenkte effekt, men legger i stedet selv opp til utnyttelse av andre mennesker. Da har vi ren destillert supergjødsel.
En lov om kjøp og salg av sex er kanskje ikke helt utelukket for sexselgere, jeg ser potensiale til å luke bort utnyttelse fra useriøse, plagsomme og voldelige kunder i et marked som vi har bevist at kan eksistere under gode forhold og gagne norsk økonomi, men da må den basere seg på erfaringer fra oss det gjelder, ikke konservativ moralisme forkledd som et ønske om å redde oss.
Og mens kvinnebevegelsen spretter champagnen i år, tar jeg meg en gravøl med og for sexarbeidere over hele verden, for oss som har mistet trygghet, frihet og liv til situasjonen den svenske modellen har satt oss i.
Først publisert VG, 6. mars 2019
