For Tamika Spellman er avkriminalisering av sexarbeid og styrking av svarte transkvinners rettigheter to sider av samme sak.
Tamika Spellman er i likhet med de andre på HIPS ivrig opptatt med å organisere til kveldens fest for frivillige og økonomiske støttespillere. Hun tar seg likevel tid til et intervju for å fortelle meg hvorfor hun er HIPS-aktivist, og hvorfor narkotika og sexarbeid bør avkriminaliseres.
– Jeg ble kjent med HIPS på begynnelsen av 1990-tallet da organisasjonens feltarbeidere delte ut brukerutstyr, kondomer og glid til oss, forteller Spellman.
Spellman er fra Buffalo, New York, og har bodd til og fra i DC siden slutten av 1980-tallet. Hun forteller at hun hatt stoffproblemer i mange år, og som svart, hjemløs transkvinne vet hun alt om hvor viktig det er å ha et gatenært tilbud som HIPS.
– De hjalp og støttet oss. Politiet har aldri beskyttet oss eller etterforsket vold og overgrep. Folkene fra HIPS samlet informasjon om kunder man burde holde seg borte fra, og spredde det blant jentene.
Stigma og hjemløshet
Spellman forteller at hun har møtt veldig mange svarte og fargede lhbt-mennesker som har blitt kastet ut fra familien fordi de sto fram som den de er. Og hun har mistet mange venner til overdosedøden.
– Det har blitt litt bedre enn det var på 1990-tallet, men for mange transpersoner er sexarbeid fortsatt den eneste kilden til inntekt. For mange er det et spørsmål om overlevelses-sex, de selger sex for å overleve som hjemløse og rusavhengige.
– Vi blir slått og ranet mens politiet bruker masse ressurser på å jage etter rusavhengige sexarbeidere på gaten i stedet for å etterforske kriminaliteten vi blir utsatt for, sier Spellman.
Ifølge Spellman fungerer kriminaliseringen som en loop som gjør det umulig å komme seg ut av gatelivet. Har man et botilbud eller bolig, mister man det mens man soner.
– Vi fengsles og er tilbake på gaten i det samme øyeblikket dommen er ferdig sonet. Man kommer ut til ingenting, og da er veien tilbake til gaten kort.
– Det store tilbakefallet til gaten forteller meg én ting, og det er at kriminaliseringen ikke fungerer, sier Spellman.
Krig mot fattig folk
Svarte og fargede transpersoner er blant de mest diskriminerte gruppene i USA, og ifølge Spellman er gruppen overrepresentert i gateprostitusjon. Og mange er crack-avhengige.
– Kriminalisering av sexarbeid og narkotika er en krig mot fattige mennesker, sier hun, og peker på at politiets ressurser settes inn mot de mest marginaliserte, gatebefolkningen, selv om det brukes mye dop i forstedene.
Selv har hun jobbet seg ut av crack-avhengigheten, og det takker hun HIPS for. Her ble hun møtt med respekt og behandlet som et menneske, forteller hun.
Ikke minst fikk hun bruke den tiden hun trengte til å legge cracken på hylla. For å jobbe seg ut av avhengighet kan være en møysommelig prosess, og det kan ta tid.
– Du vet, altfor mange steder krever at man skal være stoffri før man begynner i behandling, mens her på HIPS har ingen stilt krav til total avholdenhet, og man mister ikke tilbudet om man ikke kan levere reine urinprøver.
Spellman forteller at hun selv var igjennom utallige forsøk, og blant annet ble hun dømt til behandling.
– Det fikk meg til å holde meg rein så lenge jeg var under oppsikt, mens med en gang det var over, var jeg tilbake på dopet.
I dag er bruker hun bare medisinsk kannabis som smertelindring, og for henne er det et godt alternativ til legemiddelindustriens smertedempere, som hun er redd for skal hekte henne på dop igjen.
– DC har legalisert medisinsk bruk av kannabis, og det er bra. I andre stater som Colorado, er kannabis legalisert og produseres under kontrollerte forhold. Det må da være bedre at folk bruker marihuana som smertelindring, enn at de blir avhengig av the big pharmas tunge opioider?
Peer support og respekt
Spellman jobber som frivillig på HIPS fra mandag til fredag. Det har hun gjort siden 2017.
– Jeg jobber frivillig som oppsøkende feltarbeider og deler ut kondomer, glid og injiseringsutstyr til menneskene på gaten, og jeg forteller dem om HIPS.
– Det er viktig at de får vite om hvilke tilbud som er tilgjengelige, og at de også kan få hjelp til å få kontroll på dopbruken om de er klar for å ta det skrittet, sier hun.
I tillegg er hun politisk aktivist og deltar aktivt i DCs pågående avkriminaliseringsdebatt. Innimellom holder hun kurs i peer-support arbeid, og hun jobber som sexarbeider. For noe skal man jo leve av, som hun sier.
– I dag har jeg bare noen faste kunder, jeg er for gammel til «turning tricks» på gaten, sier hun.
Spellman er opptatt av at alle mennesker, også mennesker som er sexarbeidere, hjemløse og stoffbrukere, skal møtes med respekt og kjærlighet, og at vi alle har et ansvar i møte med våre medmennesker.
– Jeg er religiøst menneske og tror på det Bibelen sier, at vi skal være vår brors vokter, sier hun. – Jeg ønsker å gi tilbake det jeg selv har blitt møtt med her HIPS. De som jobbet fikk meg til å føle meg som et helt og verdifullt menneske, selv om jeg var en rusavhengig sexarbeider.
I dag bruker hun sine egne erfaringer til å hjelpe andre.
– Jeg har selv vært injiserende bruker og vanket i rusmiljøene, og jeg vet hva de trenger og hva de går igjennom fordi jeg selv har vært der, sier hun.
Avkriminaliser sexarbeid
Spellman jobber for å avkriminalisere sexarbeid, og for å styrke svarte og transpersoners rettigheter. For henne er det to sider av samme sak.
– Veldig mange av sexarbeiderne på gaten her i DC er svarte og fargede transkvinner, forteller hun, og sexarbeid er fortsatt en av de viktigste kildene til inntekt for den gruppen.
– Svarte transkvinner kan ikke velge hverken på øverste eller nest øverste hylle når det kommer til jobb. Jentene blir banket opp og ranet mens politiet er mer opptatt av å trakassere dem enn å gi dem rettsbeskyttelse. Men de har ikke noe valg fordi de får ingen andre jobber.
I flere år har muligheten for å jobbe online gitt noe mer beskyttelse enn det er å jobbe alene i mørke bakgater. Slik er det ikke lenger, forteller Spellman. De nye lovene innført av Trump-administrasjonen; SESTA (The Stop Enabling Sex Traffickers Act) og FOSTA (Allow States and Victims to Fight Online Sex Trafficking Act) har ført til at internettleverandører har blokkert annonsetilgangen for sexarbeidere.
– Sexarbeiderne utsetter seg for en stor risiko når de blir tvunget til å jobbe i gateprostitusjonen. De kan heller ikke rapportere vold uten å risikere selv å bli bøtelagt eller fengslet, sier Spellman.
Hun har selv opplevd å bli skutt og ranet, forteller hun. Det var i en sidegate der hun hadde satt seg for å røyke crack før hun gikk tilbake på jobb.
– Jeg satt på bussholdeplassen og hadde nettopp røkt crack og var superhøy, da en bil med sotede vinduer plutselig stoppet opp og et våpen pekte mot meg. En mann krevde å få vesken min. Først ville jeg nekte, og jeg prøvde å gjemme vesken, men da jeg så våpenet ga jeg meg. Jeg krøp sammen i busskuret og gjorde meg så liten jeg kunne da han skjøt. Heldigvis gikk kulen gjennom baksiden av låret mitt. Det var smertefullt, men jeg overlevde.
– Jeg har vært veldig forsiktig i alle år, sier Spellman, det er man nødt til å være når man har astma og ikke klarer å løpe så fort. Men denne hendelsen gjorde meg skikkelig redd.
Spellman forteller at hun har blitt banket av kunder, og hun har opplevd grov trakassering, vold og overgrep fra politiet.
– Mange er traumatisert på grunn av volden de utsettes for som sexarbeider, sier hun.
Som svart transkvinne har hun kjempet mot hjemløshet, arrestasjoner, rusavhengighet og vold, samfunnsområdene svarte transkvinner er overrepresentert i. Derfor har hun engasjert seg i kampen for å få avkriminalisert sexarbeid, og for Tamika Spellman er kampen for avkriminalisering av sexarbeid og kampen for rettigheter for svarte lhbt-befolkningen to sider av samme sak.
Fakta:
Sex Worker Advocates Coalition (SWAC) ble dannet i oktober 2016, og er en sammenslutning av enkeltpersoner og organisasjoner som jobber for å fremme menneskerettigheter, borgerrettigheter, frihet, helse og sikkerhet for sexarbeidere i Washington DC. SWAC jobber både for lovreformer og politiske endringer. I 2017 samarbeidet SWAC med advokat og byrådsmedlem David Grosso og byrådsmedlem Robert White for å få til en høring om et lovforslag som avkriminaliserer sexarbeid – Reducing Criminalization to Promote Public Safety and Health Change Act of 2017. Høringen ble avist. I 2019 leverte SWAC sammen med David Gross et revidert lovforslag. I det nye forslaget opprettholdes forslaget om å avkriminalisere sexarbeid, men det presiseres at utnyttelse, tvang og menneskehandel ikke tolereres i DC. Den 17. oktober 2019 ble det arrangert et folkemøte og offentlig høring, og over 160 personer som var for og imot lovforslaget deltok i høringen som varte i over 14 timer. Lovforslaget ble støttet av et lite flertall, og deriblant har lhbt-organisasjoner i DC engasjert seg i kampen for avkriminalisering. SWAC jobber aktivt for å sikre bredere støtte slik at forslaget kan føre til reell lovendring.
Kilder:
Riddle, Natasha Sex workers struggle to find housing in DC. A bill to decriminalize their job can help
Chibbaro, Lou, Jr. No vote planned for DC sex work decriminalization bill
