I løpet av det siste tiåret har begrepet chemsex vokst fram i skeive miljøer. Mange beskriver det som den ultimate seksuelle opplevelsen, men den kommer også med flere baksider.

– Fra midten av 90-tallet til begynnelsen av 00-tallet var det et veldig aktivt, markant klubb- og utemiljø hvor det var mye dopbruk blant skeive. Så falt det litt bort, og folk trakk seg inn på nach og hjemmefester, forteller Reidar Engesbak.

Han er mangeårig LHBT-journalist for BLIKK, og har selv vært en del av det miljøet han beskriver.

– Og så kom sexen.

Det nye millenniet så framveksten av begrepet chemsex hvor man enkelt fortalt doper seg og har sex. For mange er dette den ultimate måten å få seksuell nytelse på. For noen faktisk den eneste. Arenaen er som regel såkalte chemsex-fester, og vanligvis er det snakk om inntak av GHB, Mefedron, Ketamin og Metamfetamin – gjerne i en miks. Med chemsex har også begrepet slamming oppstått, som er et annet ord for å skyte dop med nål. Det sier seg selv at chemsex er en nokså ekstrem aktivitet, og derfor blir den ofte omtalt som en farlig trend.

– Men sånne begreper er ikke jeg så glad i, sier Engesbak. – For det første er det en veldig liten gruppe som holder på med dette i Norge, og de holder seg for seg selv. De er ikke så synlige på byen, og det er vanskelig å drive oppsøkende virksomhet. Som regel må man bli invitert inn av noen som allerede er en del av et slik miljø, og når man er innenfor og kjenner kodene, kan man lettere finne likesinnede på for eksempel Grindr eller andre apper og nettsteder.

Om det er farlig eller ikke, kommer helt an på utgangspunktet til den enkelte, og det farligste av alt er faktisk selvskam, mener Engesbak.

– Jeg tenker at det ikke bare er chemsexen og dopbruken i seg selv som er problemet, men at det er en rekke faktorer som spiller inn. Det kan være snakk om alt fra dårlig selvbilde til dårlig miljø og dårlige forutsetninger, sier han.

Han forteller at gruppen som driver med chemsex grovt sett kan deles inn i to kategorier: De som fikser livet sitt, og de som ikke gjør det.

– Den første kategorien er de som gjør det av og til, som klarer å gå på jobb på mandag, og som lett kan hoppe av og på, sier han. – Den andre kategorien er de som ikke klarer akkurat det, mennesker som kanskje sliter med psyken og med å holde på fast arbeid og bosted.

Sistnevnte gruppe har mye større risiko for at chemsexen skal bli en del av en avhengighet, og en måte å unnslippe et ellers kjipt liv.

– Det er mye skam og stigma knyttet til bruk av dop. Så hvis du samler en gruppe menn som har sex med menn som gjør dette i hemmelighet, og de kanskje ikke har noen annen relasjon til hverandre utenfor dette, så skaper ikke det noen grobunn for et sunt sexliv eller et sunt selvbilde. Man ser ned på hverandre og ned på seg selv, og da blir det lettere å ta mer dop.

Umettelig kåt

«Karl» tilhører den første gruppen. Han forteller at han i løpet av livet har eksperimentert med forskjellige rusmidler, og for et års tid siden begynte han og kjæresten å eksperimentere med dop i kombinasjon med sex.

– Det begynte vel med at vi tok det i festsammenheng, og så hadde vi sex etterpå og fant ut at det var ålreit, forteller han.

– Men det er ikke noe vi gjør hele tiden, og vi har sex uten å bruke noe også. Men vi utforsker en del, og prøver å se hvilket rusmiddel som passer til hvilken rolle.

Karl forteller at han og typen har et bevisst forhold til at chemsex ikke skal bli normalen, og han er ikke noe bekymret for at det skal føre til noen form for avhengighet.

– For vår del stopper det av seg selv. Speed, for eksempel, orker man ikke å ta veldig ofte, for man er sliten i to-tre dager etterpå, sier han.

Derfor blir det bare om lag annenhver måned at paret kombinerer rusmidler og sex, og de gjør det rett og slett for å piffe opp.

– Når man tar amfetamin, blir man nesten umettelig kåt, sier Karl, og understreker at det er lettere å slippe seg løs gjennom chemsex. Han skjønner derfor at folk bruker chemsex for å realisere fantasier.

– Å ha gruppesex eller å ha sex med kjæresten og en tredje part er fantasier mange har, og rusmidler gjør det definitivt enklere å gjennomføre dem. Uten kan det ofte bli litt kleint og man ikke klarer å slippe seg løs i like stor grad.

Karl påpeker at baksiden ved å kombinere dop og sex er at rusen kan gjøre at man kan bli mindre bevisst med tanke på eventuell smitte, noe som er spesielt viktig om man deltar på chemsex-fester, hvor partnerne kan være tilfeldige. Han sier at han og kjæresten aldri har deltatt på slike fester, men de vet at miljøet er åpent for hivpositive.

Engesbak bekrefter dette og sier at ifølge klinikken Dean Street i London, som har kontakt med mange i chemsex-miljøet, så er det en tendens at hivsmittede faktisk tar mer dop etter at de har blitt diagnostisert.

– Det sier noe om hvor stigmatisert hiv fortsatt er, sier han. – Og siden man opplever at folk vil velge deg bort, så blir det lettere å trekkes til en gruppe som bare gir faen.

Chemsexturisme

I og med at miljøet i Norge er nokså lite, begir mange av de spesielt interesserte seg ut på chemsex-turisme. De reiser til London, Berlin, Barcelona eller andre byer, hvor miljøet er større.

Ifølge daglig leder for Helseutvalget, Rolf Angeltvedt, blir 20 prosent av menn som har sex med menn og som blir diagnostisert med hiv, smittet i utlandet. Han sier det er uklart om dette er knyttet til chemsex-fester, men forteller at det er økt smitterisiko ved festene både fordi den sikre sexen ikke nødvendigvis er en prioritet lenger, og fordi det er en del som deler sprøyter.

– I Berlin, hvor det kan foregå opp til 50 chemsex-fester i uka, har de ved en rusforebyggingsklinikk satt i gang med skademinimeringstiltak. De skjønner at de ikke nødvendigvis kan få folk til å slutte med chemsexen, men da vil de i det minste lære dem å bruke sprøytene riktig og ikke dele, sier han.

I tillegg til risikoen chemsex fører med seg for hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner, er Angeltvedt bekymret for hvilke risikoer man løper med tanke på sin psykiske helse. Han sier at man i chemsex-miljøet ikke er så flinke til å ta vare på hverandre.

– Er du med på leken får du tåle steken, er mentaliteten som råder, forteller han. – Mange overgrep blir bortforklart med at det var ”in the heat of the moment”. ”Jeg hørte du sa nei, men trodde du sa ja.” Mange blir slått ut av dopet, våkner og aner ikke hva som har skjedd i mellomtiden. Dette fører til mange depresjoner og dårlig psykisk helse.

Ingen pekefingre

Det er mange meninger ute og går om chemsex, men det er vanskelig å si noe konkret om hvilken sammenheng chemsex har med både fysisk og psykisk helse, fordi det ikke har vært gjennomført noen studier på området i Norge. Hittil har man kun hatt data fra utlandet, men dette er noe Olafiaklinikken har tenkt å gjøre noe med.

I disse dager er de i ferd med å sette i gang en undersøkelse om rusmidler og sex blant Olafiaklinikkens brukere. Overlege Åse Haugstvedt forteller at de gjør dette på bakgrunn av at en del av de som har benyttet seg av tilbudet deres har fortalt om erfaringer med chemsex. De ønsker å kartlegge området for å se om det kan ha noe for seg å ha et tilbud rettet direkte mot denne gruppen, en gruppe som faller mellom to stoler hva angår rusomsorg og annet helsetilbud.

– Vi ønsker i første omgang å finne ut mest mulig om forekomsten, omfanget, sammenheng med andre helseplager og hvilke stoffer som brukes. Vi vil se på hvilke bivirkninger de har, hvordan de fungerer sammen med andre stoffer og hvor farlige de er, sier hun.

– Og så må vi spørre videre om hva vi eventuelt kan hjelpe med. Ønsker de noen form for hjelp eller støtte? Kan vi gjøre noe for dem?

Haugstvedt understreker at det siste de ønsker er å være moraliserende.

– Det er ingen vits, da støter vi dem bare fra oss. Jeg tror mange allerede har vært hos oss uten å tørre å si at de har prøvd chemsex fordi de er redd for å få en pekefinger, så det funker ikke. Vi trenger å få best mulig kunnskap om chemsex. Det får vi blant annet ved at våre pasienter tør å være åpne overfor oss om sin bruk av chemsex.

Det handler om å gjøre tilværelsen så god og trygg som mulig for de som driver med chemsex, noe Engesbak støtter Haugstvedt i. Han mener at det første bud for å ha trygg chemsex er å være åpen om det i det minste overfor legen sin eller et annet helsetilbud.

– Da har man allerede kommet forbi det å gå rundt og holde på en skammelig hemmelighet, sier han.

Han sier videre at hans inntrykk er at folk blir ikke dømt nord og ned når de er ærlige om hva de driver med, tvert imot, og dette kan være en god ting å erfare. Videre tips for trygg chemsex er å sette seg godt inn i hva man driver med, hva man tar, hvordan man blander og hva man ikke bør blande, samt å sette rammer for sitt eget bruk.

– Spis ordentlig og husk at alt har en ende, avslutter Engesbak.