Det foregår en uakseptabel normalisering av vold og overgrep mot mennesker som selger sex.

 

Hver eneste dag på jobb møter jeg mennesker som er blitt utsatt for vold, overgrep og voldtekt. Ja, du leste riktig. Hver eneste dag.  Du lurer kanskje på hvor jeg jobber?  I en flyktningleir i et krigsherjet land på den andre siden av verden? Nei, jeg jobber i Oslo. Med mennesker som du går forbi på gata hver dag. Jeg jobber som sosialkonsulent på Pro Sentret.  Menneskene jeg jobber med utsettes for voldtekt og lever med trusselen. Hver. Eneste. Dag.  Fordi de livnærer seg på salg av seksuelle tjenester.

Jeg treffer menn, kvinner og transpersoner som av forskjellige årsaker har solgt seksuelle tjenester. Disse menneskene er som deg og meg. Ulike. Det eneste de har til felles er at de har sex i bytte mot penger, og det faktum at de utsettes for mer vold enn de fleste i byen du og jeg bor i.

Men hvem bryr seg, sant? For de ber jo om det, gjør de ikke? Er ikke det bare en del av jobben? Dette har de jo valgt selv?

De senere årene har vi som samfunn kommet et godt stykke på vei med å bryte ned stigma ved det å bli utsatt for voldtekt. Det er flere som står frem, historiene som kommer til overflaten er mer nyanserte og bryter med tidligere oppfatninger av hva en voldtekt er, og hvem det er som utsettes for det. Flere debatter løftes og vi har klart å utvide begrepet til ikke bare å handle om overfallsvoldtekter. Det er bra.

Likevel er det slik at vi som samfunn fortsatt har en lang vei å gå. Det blir veldig tydelig for meg i møtet med menneskene som våger å fortelle om opplevelsene sine til meg. De forteller om voldtekter og overgrep de aldri har turt å fortelle noen andre om. De forteller om hendelser de ikke ønsker å dele av frykt for at lytteren ikke skal tåle å høre om grusomhetene de har opplevd.  For mange er det frykten for fordømmelse som er årsaken til tausheten. For mange beskriver møter med et system som kan oppleves verre enn selve voldtekten.

En voldtekt kan være noe av det mest integritetskrenkende vi som mennesker utsettes for. Også for en som har inngått en avtale om å selge sex. For avtalen var akkurat det.  Sex. Ikke voldtekt. Avtalen var ikke å bli utsatt for vold, tvang, tap av kontroll og grove krenkelser.  Avtalebrudd og bruk av vold eller trusler, gjør at den som utsettes ofte opplever seg maktesløs.

Mange av dem jeg snakker med har med seg flere erfaringer med både overgrep og voldtekt, uten at verken de selv eller systemet rundt dem, evner å forstå hvorfor det er sånn. De bærer på stor skam,  og tenker at det er egenskaper ved dem som er grunnen til at de utsettes for gjentatte voldtekter.

Forskning viser at om du har vært utsatt for overgrep eller voldtekt i løpet av livet, er sjansen for at du vil oppleve det igjen større. La meg formulere det slik jeg gjør til de som er inne på mitt kontor: «Det er ikke egenskaper ved deg som gjør at du har opplevd å bli voldtatt flere ganger. Det er vi som har feilet deg ved å ikke gi deg trygghet og rom til å fortelle, ikke å tilby god nok behandling, og ikke gi verken rettferdighet og oppreisning.  Du har heller ikke fått kunnskap og verktøy til å bearbeide det aller første overgrepet.».

De modige voldtektsutsatte forteller om møter med overleger, miljøterapeuter, sykepleiere, barnevernspedagoger, fastleger, politi, psykologer, terapeuter eller gynekologer (listen er ikke uttømmende) som forteller dem at de utsetter seg for voldtekter. Ofte med en tone og et kroppsspråk som lyser oppgitthet. Jeg har personlig snakket med en som rullet med øynene og sa: «Jeg blir så oppgitt, hen fortsetter bare å utsette seg for disse voldtektene».

Jeg mener at vi som samfunn nå er overmodne for å ta disse overgrepene mot personer som selger sex på minst like stort alvor som øvrige voldtekter. Det er ikke akseptabelt at enkelte grupper skal fortsette å måtte føle ansvaret for vold og overgrep. Det er heller ikke akseptabelt at profesjonelle hjelpere bidrar til det, og det kan enkelt korrigeres gjennom kompetanseheving i helse- og rettsvesenet.

 

 

Dette er strukturert slutshaming. Slutshaming i sin groveste form.