Medlem i Rødts kvinneutvalg, Kari Kristensen, harselerer i Klassekampen med medlemmene i gruppene som står bak paroleforslaget «Sex workers and trans rights = feminism». De er, ifølge Kristensen, ikke som henne og andre trauste forkjempere for kvinners rettigheter. Det er nemlig liberalister og konservative som hvert år like før 8.mars river seg løs fra Grand Hotels bollingerglass og kokainlinere for å plage sånne som henne, de ekte arbeiderne. Folk som ikke har tid til å løpe ned dørene på Civita-frokostene fordi de i motsetning til middelklassen og kultureliten må på jobb og kan ikke bruke tiden på pleasure og party.

Sagt med andre ord så er både forslagstillerne og paroleforslaget et uttrykk for borgerlig dekans.

Det kunne ha vært morsomt hadde det ikke vært for at Rødt har en noe ubehagelig homofobisk arv der LHBTQ-befolkningens kamp for rettigheter på 1970-tallet ble kontant avvist og hevdet å være et utrykk for borgerlig dekadens; seksuelt avvik og kapitalistisk produkt som ville være saga blott etter den sosialistiske revolusjonen.

Det seg tar seg derfor bare rett og slett ikke godt ut når Kristensen hevder at FRI, Skeiv Verden og Skeiv Ungdom, egentlig er en lekegrind for borgerskapets barn.

Selvproletarisering i innlegget er direkte usmakelig. Kvinner, menn og transpersoner som jobber med sexarbeid er en broket forsamling mennesker, men det er faktisk grunn til å tro at majoriteten av PIONs brukere er adskillige klasser nærmere arbeidsklassen enn det både stylist, omdømmekspert og frilansjournalist Kristensen og hennes andre pøbler i Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar og Rødt, er. Sexbransjen rekrutterer som kjent mest blant folk som rydder, vasker for og serverer oss andre fordi manglende utdannelser og skolegang gjør det vanskelig, og for mange umulig, å klatre i lønnsarbeids- og karrierestigen. Det er folk som heller ikke later som om at de noe annet enn de er; kampen om ordnede arbeidskontrakter, HMS og lønn til å leve av i service- og renholdsnæringen, står dem nok nærmere enn paroler som krever offentlig  AFP og sekstimers arbeidsdag nå!, gjør. 

Det er usikkert hvilke humorkort Kristensen ønsker å trekke når hun hevder at frokostmøter og tenketanker er noe borgerskapet og Civitas’ barn sysler med. Meg bekjent inviterer både avisa innlegget er publisert i, og Kristensens andre arenaer for opptreden som for eksempel venstresidens tenketank Agenda, rett som det er til frokostmøter. Det er mulig at det er frokostmøter som hovedsakelig har for øye å opplyse von Tetzschner & co, men jeg mener å ha truffet mange av mine fra venstresiden der så det er ikke alle som begynner på jobb før klokken ni om morgenen. Men Kristensen mener kanskje at venstresidens pøbler vet hva man skal mene og derfor ikke har behov for å delta i denne typen offentlige debatter?

Det eneste som er morsomt i innlegget, men det er til gjengjeld hysterisk morsomt, er Kristensens antagelser om at det bare er konservative og høyresidens liberalister som fremmer og deltar i debatten om sexarbeidere og transpersoners rettigheter. Hun skulle bare ha visst hvor mange som stemmer Rødt blant oss, og som tar til gatene både 8. mars og 1. mai for å kjempe for kollektive rettigheter. Også for transepersoner og sexarbeidere.