Brukerinkludering, stimulantbrukere og et globalt perspektiv på skadereduksjon. Dette er noen av budskapene fra den internasjonale konferansen om skadereduksjon, HR19.

 

Fra 28. april til og med 1. mai arrangerte Harm Reduction International den årlige skadereduksjonskonferansen, HR19, i Porto i Portugal.

HRI har blant annet konsultativ status i FN-organisasjonen ECOSOC, og blant de finansielle bidragsyterne finner man blant annet Elton John Foundation.

Chemfriendly er en aktivistgruppe som arbeider for å spre rusvett om bruk av rusmidler på tryggest mulig og overdoseforebyggende måter blant skeive i Norge. Aktivistene har bakgrunn fra HivNorge, PION - sexarbeidernes interesseorganisasjon, Helseutvalget, Foreningen Tryggere Ruspolitikk og Hepatitt C klinikken. Chemfriendly sendte tre av sine aktivister, Aksel Skorm Mena Refsdal, Christer Nicholai Wergeland og Andrés Lekanger, for å presentere arbeidet vårt.

Mennesker er viktigere enn politikk  

Moto for årets HR19 var «People before politics». Skadereduksjon var tenkt i et større perspektiv, fra brukere i det globale nord til fattige bønder i globale sør, som produserer rusmidlene som seinere trafikkeres til Europa og Amerika.

Krigen mot narkotika må kastes på historiens skraphaug, var meldingen fra HRI. I Brasil føres krigen mot narkotika med et stadig mer militarisert politi, som i jakten på kriminelle sender helikoptre inn i fattige bydeler og skyter på tilfeldige forbipasserende. Dette har skapt folkelig motstand, og aktivister dokumenterer overgrepene begått av politiet, og veileder den fattige befolkningen til å ta i bruk sine rettigheter.

I Afghanistan har avhengighet til opioider blitt supplert med et eskalerende og problemfylt bruk av Crystal Metamfetamin.  Stoffbrukere møtes med fordommer fra og er ofte sosialt ekskludert av familie og nærmiljø, samtidig de får skadereduksjonstilbudene som finnes hverken er statlig støttet, eller er tilstrekkelig for å nå ut til alle. Det er estimert at det er over tre millioner stoffbrukere som har et problematisk forhold til rusmidler. Estimatet rommer ikke omfanget av kvinnelige stoffmisbrukere som sies å være opp mot en million.  

Krigen mot narkotika rammer den fattige delen av befolkningen. Det gjør at mange støtter svært undertrykkende politikk, også utenomrettslig forfølgelse og drap som den filippinske presidenten Rodrigo Dutertes  nedslakting av antatte kriminelle og stoffbrukere.  Menneskerettighetsorganisasjoner mener at mer enn 12000 mennesker har blitt myrdet siden Duterte tok presidentstolen i 2016, den politiske opposisjon mener at det er over 20 000.

I Canada har man de siste årene opplevd en enorm og katastrofal økning i overdosedødsfall relatert til fentanyl, et syntetisk opioid som brukes til smertelindring og narkoser, men som på det illegale markedet ofte selges som heroin. På det svarte markedet blir også andre rusmidler og legemidler tilsatt fentanyl. Fentanyl derivater – det vil si at det er ulike forbindelser, er veldig sterke rusmidler. Det kan være opptil 100 ganger sterkere enn morfin, og karfentanyl er et derivat, er opp til 10 000 gang sterkere enn morfin. Overdosefaren er derfor stor, og dersom brukerne ikke vet at stoffet de har kjøpt inneholder fentanyl-derivater kan de heller ikke dosere riktig. De høye dødstallene knyttet til fentanyl har ledet til folkelig støtte for skadereduksjon og selv om man har møtt motstand, også fra sittende sosialdemokratiske regjering, har skadereduksjonsaktivister tatt saken i egne hender og satt opp flere mobile brukerrom i ulike kanadiske byer. De mobile brukerrommene driftes hovedsakelig av brukere, men det er også helsepersonell tilstede.  

Her kan du se Zoë Dodd, fra Toronto Overdose Prevention Society fortelle om situasjonen i Canada

Skadereduksjon og psykoterapi

Skadereduksjon handler ikke bare om praktiske løsninger som brukerrom og rent brukerutstyr. Det er også en metodisk tilnærming som kan brukes i behandling. PhD. Andrew Tatarsky. Tatarsky fortalte om sin tilnærming til behandling, kalt «harm reduction psychotherapy». I Norge er null-toleranse som kjent mantraet i rusfeltets behandlingstiltak. Tatarsky kunne vise til at resultatene bedret seg blant hans pasienter da han sluttet å kreve at pasientene måtte slutte med rusmiddelbruk i bytte mot å få behandling. Tartarsky legger en bio-psyko-sosial-modell til grunn for å forstå rusmiddelavhengighet og skadelig stoffbruk. Egenskaper ved personen - biologi og mentale forutsetninger - samt sosiale forhold, spiller alle inn i hvordan bruksmønstret til rusbrukere utvikler seg. Stoffbruk er et rasjonelt svar på -blant annet – utfordringer i livet. Å kreve stans i rusmiddelbruk uten at årsakene man bruker rusmidler for å bøte med, er ordnet opp i vil ikke lede til mestring. Pasientene må selv få bestemme hvordan behandlingsforløpet skal se ut.

Anabole steroider

Skadereduksjon handler heller ikke bare om bruk av euforiserende stimuli, også bruk av prestasjonsfremmede dopingsmidler var tema for konferansen. Chemfriendly deltok på en workshop om, blant annet, anabole steroider. Flere i vår målgruppe bruker anabole steroider og andre rusmidler som må tas i tilknytning til disse. På workshopen ble det gitt kurs i hvordan å sette intramuskulære injeksjoner. Ideen var å vise at god skadereduksjon er å møte brukerne der de er.

I tillegg til at vi har aktivister med stort kunnskapsnivå om anabole steroider har Chemfriendly både vernepleiere og sykepleiere, og det bør ikke være problem for oss å tilby å veilede brukere i å injisere anabole steroider.

Sentralstimulerende rusmidler

Tradisjonelt har skadereduksjonsdebatter dreid seg om bruk av opioider. Et av budskapene fra HR19 Porto er at man også retter skadereduksjonsblikket på bruk av sentralstimulerende stoffer som metamfetamin (crystal meth), kokain, amfetamin og MDMA o.l. Det gjelder både i Latin-Amerika, Midt-Østen, Europa og Amerika. Temaer som ble debattert var forebygging av hepatitt C, som smitter både gjennom deling av sprøyter, snifferør og røykepiper, som brukere av metamfetamin og crack bruker.

I det skadereduserende arbeidet rettet mot brukere av sentralstimulerende rusmidler, er det viktig å differensiere de ulike gruppene som strekker seg fra unge party- og rekreasjonelle brukere, tidligere partybrukere i 40- 50 og 60-årene som fortsatt bruker rusmidler ved høve, brukere tilhørende de åpne rusmiljøene og chemsex-brukere.

Både lokale ruskulturer og nasjonale brukstrender påvirker hvordan sentralstimulerende rusmidler brukes. Det kan være stor forskjell på bruk av metamfetamin blant stoffbrukerne i Brugata i Oslo til chem-sexmiljøer i London. Ved injisering av sentralstimulerende stoffer er virkningen kortvarig sammenlignet med for eksempel opioider. Det er derfor viktig å vite at brukerne trenger flere pumper og kanyler enn det man tradisjonelt gir opiatbrukere på sprøyteutdelingstiltak.  Bruk av sentralstimulerende er i større grad koblet til sex enn opioider og det er viktig å kommunisere seksuelle skader, som både slitasjeskader på kjønnsorganer og risikoen for seksuelt overførbare infeksjoner. Skadereduksjonspakken må inneholde både injiseringsutstyr, kondomer, glidekrem og røyke- og sniffeutstyr.

Testing av rusmidler

Testing av rusmidler var et viktig tema på HR19,  og flere innledere fortalte om hvordan de testet rusbrukeres rusmidler ulovlig. Testing foregår ved at man bruker reagenstester som kan avsløre om stoffet du har anskaffet deg, faktisk er det du tror du har kjøpt.  Testingen kan skje gjennom bruk av test-kits for hjemmebruk eller med profesjonelt laboratoriutstyr. Førstnevnte er selvsagt en mer usikker metode for testing enn sistnevnte.

Chemfriendly er de eneste i Norge som bestiller inn reagenstester fra utlandet, på vegne av brukerne våre. Dermed unngår de å få anmerkning av tollvesenet eller politiet. Vi har også gitt kurs til brukerne i hvordan man bruker reagens tester og skal fortsette med dette til høsten.

Det er også åpent opp i loven for lovlig rusmiddeltesting i Norge, og Brukerrommet i Oslo vil være et egnet sted for dette. Det er de færreste av Chemfriendlys målgruppe som anser Prindsen Mottakssenter relevant tilbud, og Chemfriendly jobber i dag for å etablere eget tilbud for at vår målgruppe skal ha tilgang til testing av rusmidler for å redusere skader og overdoser.

Sjekk Hr19 pressekonferane om rusmiddel-testing

Chemsex

Det var en egen bolk om chemsex der nederlandske Leon Knoops fra MAINline, Jay Levy fra International Network of people who use drugs, Adam Bourne som forsker på blant annet chemsex hos menn som har sex med menn, og Vivian Hope, som har forsket på kvinner som har sex med kvinner og chemsex, innledet til debatt.

Stigma var ett av hovedtemaene. Chemsex-brukere er utsatt for stigma både når det gjelder stoffbruk og seksualitet. Menn som har sex med menn kan bli møtt av homofobi, har vært, har hatt og har mange steder fortsatt rollen som syndebukk i smitten av hiv, noe som også har bidratt til stigma knyttet til kondomløs-sex blant menn. En av oppgavene til MAINline er derfor å kurse helsepersonell om chemsex og brukerne som befolker miljøene samt tryggemøteplasser for chemsexbrukere i og utenfor helsevesenet.  

Et annet problem som ble drøftet var den ensidig vektlegging på risikoen smitte av hiv- og seksuelt overførbare infeksjoner i tilnærmingen til chemsex-miljøer. På denne bolken, og på konferansen generelt, ble det etterlyst en mer helhetlig tilnærming til skadereduksjon som ikke kun fokuserer på   hiv-smitte. I tilnærming til chemsex miljøer må både seksuell, fysisk og psykisk helse være et tema, hvordan rusmidlene fungerer og hvilke kombinasjoner som er uheldig. Som for eksempel at bruk av GHB eller GLB sammen med andre sentraldempende rusmidler øker risikoen for overdoser.

Sist men ikke minst er det viktig å vite at mange i chemsex-miljøene ikke deltar på tradisjonelle arenaer for skeive sosialisering, som for eksempel utelivet. Skadereduksjonstiltak rettet mot chemsex-brukere må derfor opptre på ulike arenaer for å nå målgruppen.

Begrepsbruk og ruskulturer: chemsex

Det ble en liten diskusjon om hvordan man skal definere chemsex. Praktikere ønsker gjerne å bruke begrepet bredt til å omhandle all sex kombinert med rusmiddelbruk, mens grupper som sexarbeidere ønsker å inkluderes under begrepet siden dette er i vinden.

Aktivister som arbeider med chemsex blant skeive menn ønsker å forbeholde begrepet til å omhandle skeive cis- og transmenns subkulturelle praksis der internettportaler og sjekke-apper brukes for å organisere gruppesex-fester hvor rusmidler har til formål å øke seksuell nytelse og opplevelsen av fellesskap. Chemsex som begrep oppstod blant menn som har sex med menn og som kombinerer sex og illegale rusmidler nettopp i denne hensikt.

Det er også stor mangel i Norge (og andre land) på kultursensitiv rusbehandling. Det vil si at ansatte gjerne ikke har forståelse for skeiv historie med homofobi og hiv, eller for en del skeive subkulturers normbrytende tilnærming til seksualmoral, hvor åpne forhold, sex med fremmede og flere sexpartnere er normen. I tillegg til hvordan skeiv kultur er organisert rundt fester og utesteder og hvordan det på seksualiserte skeive arenaer dyrkes hypermaskuline idealer som mange ikke opplever at de klarer å leve opp til. Det kan derfor fort oppleves truende om chemsex-begrepet, som oppstod i miljøene selv, utvannes til å omhandle all sex i kombinasjon med illegale rusmidler.

Chemfriendly tilslutter oss derfor Position Paper til European Chemsex Forum 2018, som begrenser begrepet til å omhandle skeive cis- og transmenns subkulturelle praksis og historie betyr at deltagerne legger en særegen mening i praksisene rundt chemsex.

Chemfriendly ønsker derimot ikke å være territorielle rundt begrepet og praktikere må gjerne bruke begrepet bredt, forutsatt at man forstår at man ikke kan utøve adekvat helsehjelp til skeive menn som driver med chemsex, uten å forstå skeiv historie, kultur og den subkulturelle praksisen chemsex.

Avstigmatiser rusbruk!

Grensene mellom ikke-brukere og rusbrukere eksisterte ikke på HR19. Det fantes et eget brukerrom i lokalet hvor brukere kunne injisere, røyke, eller innta rusmidler på andre måter. Rusbrukere og (tilsynelatende) ikke-rusbrukere var likestilte. Et hovedbudskap på avslutningsseremonien var at de privilegerte brukerne – de av oss som jobber eller ellers har posisjoner innenfor organisasjoner og arbeidsplasser som arbeider med rus, men som ikke identifiseres fordi de ikke har rusproblemer som gjør dem synlige - måtte komme seg ut av skapet sitt og dermed bryte ned stigma mot rusmiddelbruk.

Chemfriendly fikk så ledes skryt for å være et bruker- og likemansbasert tiltak.

Å bli behandlet annerledes vil i seg selv gjøre personer syk. Om rusmiddelbruken din er kriminalisert vil du samtidig også være stigmatisert. Folk vil tenke at det er noe galt med deg, at du er avvikende, fordi du gjør noe som er kriminalisert. Dette kan gi psykisk og fysisk uhelse og bidrar i seg selv til eventuell problematisk rusmiddelbruk, eller til rusmiddelavhengighet. Tiltak som Chemfriendly, som er likemanns-basert, møter målgruppa der de er med skadereduserende tiltak, og som samtidig arbeider med å normalisere det å snakke om illegalt rusbruk, ja, disse er i seg selv helsefremmende.

Inkluder sexarbeidere!

Det ble løftet kritikk om at flere debatter og workshops relatert til sexarbeid ikke hadde med sexarbeidere i panelene. Luca Stevenson fra International Committee for Sex Worker’s Right Europe, ICRSE, tok opp dette i sitt innlegg i hovedsalen onsdag 2. mai. Han understreket at sexarbeidere ofte har mange identiteter, som stoffbruk, migrasjon, lhbtq-grupper, hiv og etniske minoriteter, og oppfordret HR19 til å få med dette perspektivet i arbeid fremover med skadereduksjon.

Et annet viktig tema var støtte til avkriminalisering og hvordan kriminalisering av sexarbeid, herunder den norske sexkjøpsloven, truer skadereduserende- og helsefremmende arbeid blant personer som selger sex. 

Luca Stevenson avsluttet med å oppfordre til mer samarbeid mellom ruspolitiske-aktivister og sexarbeidpolitiske-aktivister.

Du kan se Luca Stevenson sitt innlegg her (53 minutter ute i videoen)

God mottakelse av Chemfriendly

Chemfriendly presenterte vårt arbeid, og hvordan vi kombinerer ulike formidlingsgrep som for eksempel bruk av dragartister, og bruk av ulike plattformer som skeive utesteder, sosiale medier som facebook og skeive nettportaler som gaysir.no, for å avstigmatisere stoffbruk og nå bredt ut til miljøene for å formidle overdoseforebyggende informasjon. Vi drøftet også veien videre.

Vi fikk gode tilbakemeldinger, spesielt måten vi har tatt i bruk og engasjert det skeive fellesskapet samt det at vi selv som aktivister representerer et bredt utvalg av organisasjoner som på ulike måter er knyttet til det skeive fellesskapet. Det samme gjaldt vårt samarbeid med andre skeive organisasjoner, at vi retter oss mot etniske minoriteter deriblant at vi formidler våre innlegg arabisk, og at vi nyttiggjør oss av skeive utesteder og dragartister.

Chemfriendly er samtidig en nyetablert gruppe og det var nyttig og lærerikt å utveksle kunnskap og høste erfaringer fra de som har jobbet med tematikken skeive og rus både i og utenfor chemsex-miljøer i mange tiår. Vi har både fått knyttet gode kontakter og hentet inspirasjon til vårt videre arbeid.

Slipp brukerne til 

Skadereduksjon er et fag. Det er en helhetlig metodikk og tilnærming til rusbruk, som ikke står i konflikt med annen rusbehandling. HR19 avsluttet med en utfordring til skadereduksjonstiltak om å involvere brukere, både aktive og tidligere stoffbrukere i skadereduksjonsarbeidet. Som i Canada, bør Brukerrommene i Oslo og Bergen ansette aktive brukere.

Skadereduksjonstiltak enten man deler ut brukerutstyr eller tester rusmidlene for brukerne, bidrar til å bygge ned barrierer mellom helse- og sosiale tiltak og brukerne. Skadereduksjon skaper tillit og gir en mulighet til både å formidle kunnskapsbasert informasjon og å diskutere ulike former for risiko som kan oppstå ved rusmiddelbruk. Målet er å gi folk kompetanse til å kunne ruse seg på tryggest mulige måter.

Vi i Chemfriendly er stolte over å være skadereduksjons-aktivister.


Avslutningstale på HR19 holdt av lederen for psykologiavdelingen ved Columbia University, Dr. Carl Hart. Hart også åpen om sin heroin-bruk: